John Nance Garner var en amerikansk politiker for for Det demokratiske partiet og visepresident i 1933–41 under Franklin D. Roosevelt. Han brøt med Roosevelt over presidentens konflikt med høyesterett i 1937, og søkte selv å bli nominert til president for Det demokratiske partiet i 1940, men tapte nominasjonen til fordel for den sittende presidenten.
Garner var advokat i 1890–98, delstatspolitiker i Texas i 1898–1902 og medlem av Representantenes hus i 1903–33.