salving

Salving, rituell anvendelse av salve som sakrament eller som velsignelse. Salving har sin opprinnelse i de gamle kulturer i Den nære orient, der både personer og gudebilder ble salvet. I det gamle Israel ble konger og prester salvet, jf. Messias, «Herrens salvede». I Europa ble konger salvet ved kroningen, i Norge for siste gang ved Haakon 7s kroning i 1906. I den katolske og i den ortodokse kirke er det tre sakramenter som innebærer salving: ferming (i den katolske kirke tilvarende konfirmasjon; i den ortodokse kirke heter det krismering og foretas umiddelbart etter dåpen), prestevielse og sykesalving (etter 2. vatikankonsil ikke lenger forbeholdt døende).