Aure, kommune i Møre og Romsdal fylke, lengst nord i fylket. Kommunen strekker seg fra Talgsjøen på grensen til Kristiansund i sørvest til fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag i nordøst.
Aure består av en rekke større øyer innenfor Trondheimsleia: Tustna, Stabblandet, Storøya, Ertvågsøya, Grisvågøya, Lesundøya, Skardsøya, likeledes en rekke mindre øyer. Til kommunen hører også fastlandet øst for øyene, på nordsiden av Vinjefjorden.
Aure kommune ble opprettet 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Valsøyfjord ble skilt ut som egen kommune 1894, likeledes Stemshaug 1914. I 1965 ble Stemshaug igjen en del av Aure, samtidig som Valsøyfjord og Tustnas områder på Ertvågsøya ble innlemmet i kommunen. I 1976 ble så Aures område på sørsiden av Vinjefjorden (Engdal/Rodal) overført til Halsa. Sine nåværende grenser fikk kommunen 2006 da Tustna kommune ble slått sammen med Aure.
Aure grenser til Hemne i Sør-Trøndelag i øst. For øvrig går kommunens grenser i de omliggende fjordstrekningene.
Natur
Berggrunnen i hele kommunen er av grunnfjellsopprinnelse, men den er vesentlig påvirket under den kaledonske fjellkjededannelsen (kaledonske orogenese). Ytterst mot Trondheimsleia består berggrunnen av dypbergarter (dioritt), mens den i resten av kommunen består av ulike gneisbergarter med en tydelig strøkretning sørvest-nordøst, et resultat av fjellkjedefoldingen i kaledonsk tid.
Landskapet er berglendt med topper opptil 908 meter over havet på Stabblandet, 896 meter over havet på øya Tustna, 694 meter over havet på Ertvågsøya og 390 meter over havet på Skardsøya. Høyeste punkt på fastlandet er Todalsfjellet (821 moh.), på grensen til Hemne. Strandflaten danner for det meste bare en smal brem under bratte bergsider, men er mer utviklet i de vestligste deler av kommunen, først og fremst på Tustna. Øst- og sørvendte fjellsider i de indre deler er skogkledde med furu og bjørk. Den varierte naturen har bidratt til utstrakt hyttebygging, kommunen har en allsidig fauna med mange jaktbare arter, blant annet en av landets største hjortestammer.
Bosetning
Jordbruksarealene og det meste av bosetningen ligger på strandflaten langs kysten. Det er relativt beskjeden bosetning i de indre fjordstrøkene. Av kommunens befolkning 2015 bodde 57 prosent på øyene, 43 prosent på fastlandet; den fordelte seg dette året med 73 prosent på tidligere Aure kommune og 27 prosent på tidligere Tustna.
Administrasjonssenteret Aure på fastlandet er kommunens eneste tettsted og har 19 prosent av kommunens befolkning (2015). Tettstedsandelen for fylket som helhet var til sammenligning 71 prosent.
Folketallet i Aure (med dagens grenser) nådde en topp i 1940-årene, deretter har det stort sett vist nedgang, i tiårsperioden 2005–15 med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,3 prosent årlig på Nordmøre og 0,8 prosent i hele fylket.
Næringsliv
Andelen sysselsatt i primærnæringene ligger i Aure på 14 prosent (2014) og er blant de høyeste i fylket.
Gårdene drives ofte i kombinasjon med andre yrker. Det aller meste av jordbruksarealet er eng til slått og beite, og viktigste driftsform er storfehold med melkeproduksjon; det er også noe sauehold. Fisket er av betydning i ytre deler av Aure, og fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandførte 2013 en fangst til en verdi av 20,1 millioner kroner, i første rekke torsk og lignende fiskeslag. En vesentlig del av fangsten ilandføres utenfor kommunen. For øvrig har Aure flere fiskeoppdrettsanlegg.
Industrien i Aure omfatter 16 prosent av kommunens arbeidsplasser, 24 prosent dersom en inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Klart viktigste industribransje er oljeraffinering og kjemisk industri med 61 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen (2013). Bak denne høye andelen ligger mottaksanlegget for gass gjennom rørledning fra Heidrunfeltet til Tjeldbergodden og anlegg for produksjon av metanol og luftgass, bioprotein, med mer. Verkstedindustrien hadde 30 prosent av arbeidsplassene innen industri i kommunen 2013, næringsmiddelindustrien seks prosent. I verkstedindustrien merkes et par tradisjonsrike båtbyggerier i Mjosundet på Ertvågsøya.
Turisttrafikken i Aure er i vekst, det er blant annet lagt til rette for fotturisme, jakt og sportsfiske og ikke minst hyttebygging; Aure er fylkets viktigste hyttekommune med rundt 1300 hytter 2015.
Av Aures bosatte yrkestakere hadde 25 prosent arbeid utenfor kommunen 2014, åtte prosent i Kristiansund, tre prosent i Trondheim og to prosent i så vel Nordmøre for øvrig som i Hemne i Sør-Trøndelag.
Samferdsel
Det er fergefri veiforbindelse til alle de store øyene i kommunen, inkludert Tustna og Stabblandet, som i 2007 ble knyttet til øvrige deler av kommunen ved bro over Imarsundet. Dette siste var en viktig forutsetning for sammenslåingen av Tustna og Aure i 2006.
Fv. 680 går gjennom de ytre delene av Aure fra Tømmervåg i vest, som har fergeforbindelse til Seivika i Kristiansund, til Kyrksæterøra og videre til E 39 ved Stormyra i Hemne i øst. Fra Fv. 357 fører fra Torset på Fv. 680 på Skardsøya vestover til Lesundøya og videre til Grisvågøya.
Hurtigbåten mellom Kristiansund og Trondheim har flere daglige anløp i Kjørsvikbugen ved Tjeldbergodden.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I Aure tettsted ligger Tustna Folkehøgskole.
Aure hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.
Aure kommune tilsvarer de tre soknene Aure, Stemshaug og Tustna i Ytre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Aure til Nordmør fogderi i Romsdals amt.
Delområder og grunnkretser i Aure
For statistiske formål er Aure kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 20 grunnkretser:
- Aure: Grisvågøy, Lesund, Skarsøya, Kjørsvikbugen, Årvågsfjord, Stemshaug, Vean, Aure, Vik, Ertvåg, Vågos, Ålmo, Straumsvik, Vingsternes/Høvik, Fuglvåg
- Tustna: Sør-Tustna, Leira, Knarvik, Hals, Nord-Tustna
Historikk og kultur
I Aure er det gjort arkeologiske funn av bosetninger tilbake til eldre steinalder som dokumenterer at området inngikk i Fosnakulturen. På 1600-tallet, under hollendertiden, var Aure en kjent eksporthavn for tømmer. Kystkulturen, blant annet med klippfiskproduksjon og båtbygging, har lange tradisjoner. Det var på Tustna den senere så omfattende norske klippfiskproduksjonen startet da nederlenderen Jappe Ippes ved kongelig resolusjon 1691 fikk adgang til å starte slik produksjon her.
Aure kirke, en rikt dekorert korskirke i tre fra 1924, er den største trekirken i Møre og Romsdal (800 sitteplasser) og har et alterskap fra 1460.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 2006) har en sølv klippfisk mot en blå bakgrunn; symboliserer klippfisktradisjonen. Dette er Tustnas gamle kommunevåpen med den endring at klippfisken er i sølv (i stedet for Tustnas tidligere klippfisk i gull).
Navnet Aure kommer av norrønt gårdsnavn Aurar, opprinnelig flertall av aurr, ‘grus’. Viser til store grusmasser ved elvemunninger. Les også om tettstedet Aure.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Orten, Per Eilert og Helge Husby: «Den nye dagen gryr» : bygdabok for Aure [...], 2000
- Todal, Anders: Gardtales i Stemshaug, 1964
- Todal, Anders: Gardtales i Aure, b. 1, [1965?], Finn boken