Gjemnes er en kommune i Møre og Romsdal fylke som ligger på Nordmøre mellom Molde og Kristiansund. Gjemnes ligger rundt Batnfjorden og er avgrenset ved Kvernesfjorden i vest og Tingvollfjorden i øst. Ved innløpet til Batnfjorden ligger den 8,7 km² store Bergsøya.
Gjemnes ble opprettet som kommune 1893 ved utskillelse fra de tre daværende kommunene Øre, Frei og Kvernes som hadde henholdsvis 226, 231 og 477 innbyggere ved opprettelsen. Gjemnes bestod etter dette av halvøya mellom Batnfjorden og Kvernesfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1964 ved sammenslåing med Øre og overføring av Tingvolls områder på vestsiden av Tingvollfjorden. Kommunens areal økte med dette fra 41 til 382 km².
Gjemnes grenser til Fræna og Eide i vest, i fjorden i nordvest, nord og øst og til Nesset og Molde i sør.
Natur
Berggrunnen i hele kommunen er av grunnfjellsopprinnelse, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), noe som har gitt topografien i store deler av kommunen en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Berggrunnen består overveiende av til dels sterkt omdannede gneiser. Øyegneis opptrer i fjellområdet mot Nesset i sørøst og i Batnfjordselvas dalføre i sørvest. På Bergsøya er det forekomster av dypbergarten eklogitt.
Landskapet i kommunen er fjellfylt med topper opp til vel 1000 meter over havet. Høyest er Stortussen (Snøtinden), 1027 meter over havet. på grensen mot Eide; øst for Batnfjorden når Reinsfjellet sørøst for Torvikbukt 994 meter over havet. I søndre deler av kommunen er fjellene lavere (500–800 moh.). To lave eid følger strøkretningen i berggrunnen sørvestover til Fannefjorden, begge med passhøyde på rundt 200 meter, ett fra Batnfjordsøra (med E 39) og ett fra Angvik ved Tingvollfjorden (med Fv. 665/Fv. 62).
Bosetning
Bosetningen følger i hovedsak strendene langs fjordene i hele kommunen med konsentrasjoner i Angvik og Flemma ved Tingvollfjorden, i tettstedene Torvikbukt og Batnfjordsøra og Øre kirkested ved Batnfjorden og i enkelte mindre grender langs Kvernesfjorden. Noe spredt bosetning i dalførene i innlandet. De to tettstedene har i alt 20 prosent av kommunens folkemengde mot 71 prosent tettstedsandel i fylket som helhet (2016).
Folketallet i Gjemnes har siden krigen stort sett gått tilbake eller ligget stabilt som for eksempel på 1970-tallet. Folketallet lå 2017 således 22 prosent lavere enn i 1950 (med dagens grenser). I tiårsperioden 2007–17 økte imidlertid folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 0,4 prosent på Nordmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Primærnæringene er viktigste næringsvei og omfatter 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2016). Den dyrkede jorden finner man langs strendene og i de lave eidene, særlig rundt og innenfor Batnfjorden. Her dyrkes hovedsakelig fôr til melkeproduksjon. Det holdes også en del sau.
Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i Gjemnes, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Industrien domineres av bransjen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri (blant annet maling- og lakkprodusenten Gjøco AS) med 55 prosent av de ansatte i industrien i kommunen (2015). Ellers merkes møbel-, verksted- og næringsmiddelindustri med henholdsvis 20, 15 og åtte prosent av industriens ansatte. Industriområde på Høgset ved Gjemnessundet.
Av de yrkesaktive i Gjemnes har 50 prosent arbeid utenfor kommunen, 22 prosent i Molde, åtte prosent både i Kristiansund og samlet for nabokommunene Nesset, Fræna, Eide, Averøy og Tingvoll (2016).
Samferdsel
Gjennom Gjemnes går E 39 (Molde–Trondheim) over Bergsøya med broer over Gjemnessundet og Bergsøysundet. Disse broene utgjør en del av Krifast. På Bergsøya tar Rv. 70 av fra E 39 og fører gjennom Freifjordtunnelen til Frei og Kristiansund. Fv. 666 mellom Batnfjordsøra og Toven i Nesset fører rundt hele halvøya mellom Tingvollfjorden og Batnfjorden. Fra denne går Fv. 665 fra Angvika til Istadlia i Molde. Langs Kvernesfjorden går Fv. 279 fra E 39 ved Høgset vestover til Eide.
Høgset har dypvannskai i tilknytning til industrivirksomheten på stedet. På Reinsfjellet står TV- og radiosender.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I Torvikbukt ligger Høgtun folkehøgskule.
Gjemnes hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.
Gjemnes kommune tilsvarer de to soknene Gjemnes og Øre i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjemnes til Nordmør fogderi i Romsdals amt.
Delområder og grunnkretser i Gjemnes
For statistiske formål er Gjemnes kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 13 grunnkretser:
- Ytre Gjemnes: Storlandet, Gjemnes, Bergsøy, Bjerkely, Gaupset/Astad, Tøriset/Silset, Øre
- Indre Gjemnes: Torvik, Øye/Heggem, Kvalvåg/Hoem, Fagerli, Flemma, Angvik
Historikk og kultur
På Furset står Rugebautaen, et minnesmerke over kapitulasjonen av Sør-Norge 1940. Dikteren Henrik Rytter startet 1914 Nordmøres første folkehøgskole på Gjemnes gård. Flere gårdsbygninger er restaurert. På Tingvoll (tidligere tingplass) står Gjemnes kirke, langkirke i tre, bygd 1893. Vest for kirkestedet ligger Ikornneset fornminnepark med gravrøyser og boplasser fra jern- og bronsealder; kultursti. Fagerli skulemuseum på Fagerlia vest for Angvik. Øre har vært kirkested siden 1300-tallet. Her står Øre kirke bygd 1865. I Skeidsdalen ovenfor Øre ligger Gjemnes bygdemuseum som består av våningshus med innbo fra rundt 1880.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1983) har et gull hjortehode sett forfra mot en grønn bakgrunn; viser til hjortestammen i kommunen.
Navnet. Opprinnelig gårdsnavn, skrevet Gimnes rundt reformasjonen. Førsteleddet er trolig et elvenavn med stammen gim- eller gím-, norrønt gíma, ‘åpning‘ eller ’munning’. Ettersom det ikke munner ut noen elver på stedet, har antagelig navnet sammenheng med Gjemnessundet utenfor.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Leivdal, Nils Tore: Gards- og ættesoge for Gjemnes, 1983-, 4 bind. Finn boken