Infiks er i grammatikken ein orddel som står inne i rota til eit ord. Det har ein del av rota føre seg og resten av rota etter seg, utan å vere ein del av rota. Eit infiks er ein type affiks, og står i motsetnad til prefiks og suffiks.
Infiks kan brukast ved både bøying og avleiing. Dei står anten ved "kanten" av rota (etter første konsonant eller føre siste konsonant) eller i ei trykksterk staving.
Infiks i latin
Infiks er uvanlege i indoeuropeiske språk, og det best kjende eksempelet er eit nasal-infiks som mellom anna finst i infinitiv og presens av ein del latinske verb, mens det manglar i perfektum og perfektum partisipp. Det står føre siste konsonanten i rota, ved dette verbet ein c [k]:
- infinitiv: vincere 'sigre'
- presens: vinco 'eg sigrar'
- perfektum: vici 'eg sigra'
- perfektum partisipp: victum 'sigra'
Infiks i arabisk
Arabisk har infikset t, eit avleiingsaffiks mellom anna har refleksiv tyding. Det står etter den første konsonanten i rota, som i dette tilfellet er ein n ن :
- nafaḍa نفض 'han rista av'
- intafaḍa انتفض 'han rista av seg'
- intifāḍa انتفاضة 'risting; opprør'
Infiks i khmer
Khmer har mellom anna eit infiks ɑm, som står etter den første konsonanten i rota (i dette tilfellet ein s) og uttrykkjer kausativ:
- slap ស្លាប់ ‘døy’
- sɑmlap សម្លាប់ ‘drepe’ – dvs. "få til å døy"
Infiks i miskitu
Miskitu, som blir tala i Nicaragua og Honduras, har possessiv-affiks som er suffiks ved avhendeleg eigedom og infiks ved uavhendeleg eigedom:
- bip 'ku'
- bip-ki 'kua mi'
- byara 'buk'
- byaira 'buken min'