Rennesøy var en kommune i Rogaland fylke. Den ble i 2020 en del av Stavanger kommune, etter at kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger gikk sammen og dannet Stavanger kommune. Finnøy og Stavanger. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.
Rennesøy ligger på øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. De største av disse er Rennesøy og Brimse i nord, sør for disse de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy, og lengst sør øyene Sokn, Bru og vestre del av Åmøy.
Rennesøy ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra Rennesøy ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område med 72 personer overført fra Finnøy. I 1965 ble Rennesøy og Mosterøy slått sammen igjen. Rennesøy slo seg sammen med Finnøy og Stavanger til nye Stavanger kommune ved kommunereformen 2020.
Natur
Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. Vanligst er omdannede kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer og hardere, omdannete bergarter av grunnfjellsalder som amfibolitt, gabbro og glimmergneis. Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord
Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 moh.; høyest er Hodnafjellet sørøst på Rennesøy med 234 moh.
Bosetning
Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy som har over halvparten av den tidligere kommunens folketall. Etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse i 1992 har befolkningsveksten vært betydelig, og i tiårsperioden 2009-2019 var den størst blant kommunene i Rogaland med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig.
Rennesøy har fire tettsteder; størst er det tidligere kommunesenteret Vikevåg med 1001 bosatte (2019). De andre tre ble tettsteder først etter årtusenskiftet, noe som må ses i lys av fastlandsforbindelsen.
Næringsliv
Av arbeidsplassene i den tidligere kommunen er 16 prosent i primærnæringene. Den høye andelen avspeiler et stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på husdyrhold og hagebruk, både i veksthus og på friland. Etter Finnøy og Stavanger har Rennesøy størst areal under glass i fylket.
Industrien i den tidligere kommunene er svært beskjeden.
Historikk og kultur
På gården Galta nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000–12 500 år gammel. Funnet utgjør rundt 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).
På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.
Navn
Navnet er ikke sikkert tolket, kan ha sammenheng med norrønt rani, ‘tryne‘ eller ’pynt’, om det markerte Hodnefjellet lengst sørøst på Rennesøy.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4, Finn boken
- Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s., Finn boken
- Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s., Finn boken