Røros er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Innlandet.
Røros er særlig kjent for den tidligere virksomheten ved Røros Kobberverk, som gjenspeiles i Rørosmuseet, i Johan Falkbergets forfatterskap, og i Røros' status som verdensarv-sted siden 1980.
Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 ved sammenslutning av de fire kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.
Natur
Landskapet er kupert med store fjellvidder. Hele Røros kommune ligger høyere enn 600 meter over havet, og 80 prosent av arealet ligger 600–900 meter over havet. I nord og øst mot Sverige er det høyere fjellpartier, med Vigelen sørøst for Aursunden som det høyeste.
I de høyere fjellpartiene i øst består berggrunnen av gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Ellers er berggrunnen mest fyllitt, enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre magmatiske bergarter. I grensesonen mellom fyllitten og de magmatiske bergartene opptrer kobberkis.
I Røros ligger en rekke større vann som Aursunden (45,4 kvadratkilometer), Feragen (15,7 kvadratkilometer), Rien (14,7 kvadratkilometer), og en del av Femunden. Fra Aursunden renner Glåma sørvestover i et slakt dalføre; nord for vannskillet fortsetter Rugldalen nordover med Rugla som renner ut i Gaula.
Den nordligste del av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Røros kommune.
Røros har kulderekord for Sør-Norge, –50,6 °C, som ble målt 13. januar 1914.
Bosetning
I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 1,6 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet. Folketallet har hatt en jevnt økende tendens siden bunnnoteringen med 5142 innbyggere i 1972.
70 prosent av befolkningen bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Røros. Dertil bor rundt 250 innbyggere i hver av de to tettbebyggelsene Glåmos og Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glåmas dalføre, Rugldalen og i Hitterdalen, som går østover fra Røros.
Røros er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2018 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig.
Ni prosent av befolkningen (i 2019) har innvandrerbakgrunn. De største gruppene er svensker, bosniere, litauere, syrere og eritreere.
Næringsliv
Det meste av kommunens industri ligger i tettstedet Røros. Her dominerer trevareindustri, møbelindustri (6 prosent av alle arbeidsplasser i kommunen i 2018) og foredling av landbruksvarer (5,1 prosent), med gårdsmat og det halvprivate Rørosmeieriet.
Reiselivsnæringa er en er betydelig aktør; 10,7 prosent arbeider direkte i hotell- og restaurantdrift. I tillegg kommer spesialvarehandel rettet mot besøkende.
Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold. Røros har også sørsamisk reindrift med Riast-Hylling reinbeitedistrikt (Gåebrien sijte). Reinkjøttet foredles lokalt, med slakt av cirka 8000 dyr årlig.
Med 3367 fritidsboliger (2019) er Røros den 20. største hyttekommunen i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.
På Røros utkommer avisene Arbeidets Rett og Fjell-Ljom, henholdsvis tre dager og en dag i uka.
Samferdsel
Fra Østerdalen og Tynset kommer riksveg 30 og jernbanen (Rørosbanen) nordover til Røros og fortsetter ned Gauldalen til Trondheim.
Fra Røros går riksveg 31 østover til Brekken og videre til Sverige. Fra Brekken går riksveg 705 nordover til Tydal, Selbu og Stjørdal.
Røros Lufthavn ligger like vest for tettstedet.
Historikk og kultur
Røros Bergstad ble anlagt i 1646, to år etter at det første malmfunnet ble gjort og anleggingen av Røros Kobberverk (1644). Rett utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Christianus Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavsgruva i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977.
Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-årene av har Riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale partier av miljøet, blant annet ved fredning av en rekke enkeltbygg og anlegg. Hele bykjernen er nå vernet, med barokkirken («Bergstadens Ziir») fra 1784, og slagghaugene. Kirken, som er en av stedets få bygninger av stein, er en av landets største med 1800 sitteplasser.
I 1980 kom Bergstaden med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (List of World Heritage). Verdensarvområdet ble utvidet i 2010 for å omfatte en større del av «cirkumferensen», de omkringliggende bygdene som ble påvirket av virksomheten ved kobberverket.
Langs Bergmannsgata sentralt i byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhus) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er vernet som kulturminne med omvisninger og noe konsertvirksomhet. Rørosmuseet på Malmplassen viser områdets kulturhistorie, naturhistorie og bergverkshistorie.
Det er et pressemuseum i avisen Fjell-Ljoms tidligere lokaler. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjemsted Ratvolden i Rugldalen er nå museum.
Røros toppet Norsk kulturindeks' rangering av kommunene i årene 2014–2018, basert på ti kriterier som kunstnertetthet, frivillighet, scenekunst, bibliotek og offentlige tildelinger.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
På Røros ligger Røros videregående skole, Røros sykehus (som er en avdeling av St. Olavs hospital i Trondheim) og Røros flyplass. Kulturminnefondet har sine kontorer på Røros.
Røros hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset.
Røros kommune tilsvarer de fire soknene Brekken, Glåmos, Hitterdalen og Røros i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Røros til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Røros
For statistiske formål er Røros kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 29 grunnkretser:
- Røros: Hådalen, Langsetfeltet, Einarvola, Floan, Kvitsanden, Kirkegårdshage/Hittersjøen, Småsetrene, Hagan, Skåkåsen/Gråbergene, Øya-Stormoen, Røros sentrum, Gjøsvika-Hånesåsen, Rya/Forkampen, Galåen, Rørosgård, Djupsjølia, Femundsmarka, Grådalen
- Brekken/Glåmos: Hitterdal, Feragen, Torpet, Brekkebygd, Hyllingsdalen, Brynhildsvoll, Viken, Glåmos, Rugldalen, Orvos, Ljøsnådalen
Kommunevåpen og navn
Kommunevåpenet (vedtatt i 1995) har et gull kobbersymbol over to gull korslagte bergverkshammere mot en rød bakgrunn; motivet symboliserer bergverksdrift og malmutvinning.
Les mer i Store norske leksikon
- Røros Kobberverk
- bergverksdrift i Norge
- Norsk bergindustrihistorie
- geologi og landformer i Norge
- Norges geografi
- Norges befolkning
Eksterne lenker
Litteratur
- Christie, Sigrid & Luce Hinsch, red.: Fredede hus og anlegg, b. 3: Røros bergstad, 1983, ISBN 82-00-06759-9, Finn boken
- Fjellheim, Sverre. Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene. 2012.ISBN 978-82-999028-0-9
- Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner, 1942-74, 5 bind, Finn boken
- Ødegaard, Sverre: Bergstaden Røros, 1997, ISBN 82-91399-03-4, Finn boken