Versj. 18
Denne versjonen ble publisert av Johannes Enli Kalleberg 28. juni 2021. Artikkelen endret 29 tegn fra forrige versjon.

Hadsel, kommune i Nordland fylke, i Vesterålen. Kommunen omfatter Hadseløya (102 km2), den sørligste delen av Langøya (98 km2), den nordøstre delen av Austvågøya (203 km2) og sørvestre delen av Hinnøya (150 km2), samt snaut 300 andre mindre øyer, holmer og skjær.

Hadsel ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den fikk sine nåværende grenser i 1963, da områdene omkring indre del av Eidsfjorden på Langøya med i alt 1360 personer ble overført til Sortland. Hadsel grenser etter dette til Sortland på Langøya i nord og på Hinnøya i nordøst, til Lødingen på Hinnøya i øst og sørøst og til Vågan på Austvågøya i sør.

Berggrunnen i det meste av kommunen er bygd opp av eldgamle og meget harde dypbergarter tilhørende Lofoten-eruptivene, vesentlig granitt, mangeritt og charnockitt med en alder på 1750–2500 millioner år. Disse dypbergartene har trengt gjennom enda eldre gneiser, 2500–2900 millioner år gamle, men gneisene opptrer bare i noen mindre områder i utkanten av kommunen, for eksempel ved Fiskefjorden på Hinnøya, mellom Tavika og Ytter Breivika, lengst nordvest på Hadseløya, og i området Grytting-Gjerstad på Langøya, lengst nordøst i kommunen. Endelig er det innerst i Morfjorden på Austvågøya et lite område med glimmergneis, noe yngre enn de øvrige gneisforekomstene.

Landskapet i Hadsel er meget berglendt og kontrastfylt. Det fremviser alpine former på Hinnøya i øst og Austvågøya i sør, et resultat særlig av iserosjonen gjennom de siste istidene. Høyest når fjellene på Austvågøya (Higravstind, 1146 moh. på grensen til Vågan). Her er det flere steder isbreer ved de høyeste fjellene. Høyest på Hinnøya er Kvanntoheia (981 moh.), like vest for Møysalen nasjonalpark.

På de fleste av øyene i kommunen er det en velutviklet strandflate, særlig på Hadseløya og Langøya, enkelte steder også langs Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøya (Strandlandet).

Hovedtyngden av bosetningen finnes på strandflaten, særlig på Hadseløya, som har 78 prosent av kommunens folkemengde (2017). Hadsel har to tettsteder (folketall 2016): administrasjonssenteret Stokmarknes (3336) og Melbu (2243), begge på Hadseløya. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen dette året på 69 prosent, mot 70 prosent i fylket som helhet.

Etter dagens grenser hadde Hadsel nedgang i folketallet fra slutten av andre verdenskrig og frem til midt på 1960-tallet. Siden lå det relativt stabilt på 8700–8800 innbyggere frem til omkring 1990, da det kom en ny nedgang. Denne varte til 2007, da kommunen hadde sin laveste folkemengde etter krigen med 7907 innbyggere, 18 prosent lavere enn i 1950. Siden har folketallet vært i vekst, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig, mot 0,3 prosent i Nordland som helhet.

Hadsel har i dag et allsidig næringsliv med en betydelig servicesektor. Primærnæringene utgjør knapt 7 prosent av arbeidsplassene i kommunen og industrien 15 prosent, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og /kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den resterende andelen av arbeidsplassene på 70 prosent er i de tjenesteytende næringene, hvorav 46 prosent er offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester.

Jordbruket i Hadsel drives som et allsidig husdyrbruk, og kommunen er etter Vestvågøy og Steigen den betydeligste jordbrukskommunen i fylket nord for Saltfjellet målt etter jordbruksareal i drift. Det drives særlig kjøtt- og melkeproduksjon; Hadsel har etter Vestvågøy størst sauehold i fylket. Etter nordnorske forhold holdes også mye høns.

På tross av en viss tilbakegang er Hadsel fortsatt en viktig fiskerikommune med en betydelig fiskeindustri. Båtene hjemmhørende i Hadsel ilandførte 2014 fangster til en førstehåndsverdi på 218,2 millioner kroner; 89 prosent av dette var torsk og lignende arter. Til sammenligning ble det ilandført fangster i kommunen til en førstehåndsverdi på i alt 133,7 millioner kroner. Den relativt sett lave verdien på den ilandførte fangsten må ses i lys av kommunens betydelige hjemmehørende trålerflåte, som i stor grad ilandfører fangstene andre steder. Det drives ellers et betydelig fiskeoppdrett i kommunen.

Næringsmiddelindustrien, som først og fremst består av fisketilvirkning, er dominerende industribransje med 72 prosent av industriens sysselsetting (2014). Også den øvrige industrien er sterkt knyttet til fisket: verkstedindustri (blant annet mekanisk verksted) og tekstilindustri med henholdsvis 15 og 10 prosent av industriens sysselsetting. Melbu har en betydelig del av kommunens fisketilvirkning, en virksomhet som har lange tradisjoner; stedet har likeledes en stor trålerflåte. Det er ellers en større fiskefôrprodusent i Stokmarknes (Skretting AS); her ligger også et betydelig lakseslakteri (Nordlaks Produkter AS). FiskebølAustvågøya har produksjon av oljevernutstyr (NorLense AS).

I kommunen har Hadsel Energiverk produksjon i tre kraftverk, (Trollfjord I og II på Austvågøya og Fiskefjord på Hinnøya) med en samlet installert effekt på 5,5 MW og midlere produksjon på 22,9 GWh. Vannkraftpotensialet i kommunen er ikke fullt utnyttet.

I Stokmarknes kommer Vesteraalens Avis ut tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerne i Hadsel har 22 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), hvorav 10 prosent i Sortland og i alt tre prosent i Vågan og Vestvågøy.

Hadsels viktigste veiforbindelse er Fv. 82, som går langs østsiden av Hadseløya og knytter denne sammen med E10 ved Årnsundet på Austvågøya (fergeforbindelse MelbuFiskebøl) og nordover til Sortland og Andenes via broer/moloer mellom Hadseløya og Langøya. Alle de store øyene har fergefri veiforbindelse til E 6 ved Bjerkvik ved Narvik, Langøya og Hadseløya via Sortlandsbrua (Rv. 85), Austvågøya og Hinnøya via E 10 (Kong Olavs vei) og Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast).

Fergeforbindelsen Kaljord–Lonkan–Brottøy–Hanøy–Kongselv knytter Raftsundområdet til Fv. 822 Kaljord–Sigerfjord på Hinnøya. Stokmarknes er fast anløpssted for Hurtigruten og nordlige endehavn for hurtigbåtforbindelse med Bodø (Nordlandsekspressen). Hurtigbåtforbindelse også mellom Stokmarknes og Straumsnes i . Lokalbåt (hurtigbåt) i Hadselfjordbassenget ivaretar interntrafikk i kommunen. Stokmarknes lufthavn, SkagenLangøya, er landets mest trafikkerte kortbaneflyplass.

Stokmarknes er administrasjonssenter i kommunen og et viktig handels- og service-, kommunikasjons- og skolesenter. Her ligger Nord universitet – Vesterålen med utdanningstilbud innen førskolepedagogikk, sykepleie og økonomiske/administrative fag, og her ligger Nordlandssykehuset Vesterålen, Nav-kontor, mv. På Melbu ligger Hadsel videregående skole.

Hadsel hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, , Lødingen, Sortland og Øksnes.

Hadsel kommune tilsvarer soknet Hadsel i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hadsel til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Hadsel kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Langøya: Fleines, Vik, Grønning, Sandnes, Hov, Haukenes, Grytting
  • Stokmarknes: Breivik, Bergvik, Tømmervik, Stokmarknes vest, Stokmarknes sentrum, Stokmarknes søndre, Andvågen, Børøy, Lekang
  • Melbu: Ekren, Gulstad, Melbu øst, Melbu sentrum, Melbu vest, Ongstad, Taen
  • Raftsundet: Sand, Strønstad, Budal, Holdøy, Ulvøy, Tengelfjord, Myrland, Hanøy, Helgenes, Kaljord, Hennes, Kvitnes

Melbu ligger Melbo Hovedgård med Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum, avdelinger av Museum Nord. På Stokmarknes ligger Hurtigrutens Hus, et kombinert kulturhus med kino, bibliotek, hotell, kongressenter, lokaler for Nord Universitet og ikke minst Hurtigrutemuseet, avdeling av Museum Nord. I området finnes fornminner fra jernalderen. Kulturminnepark på Hadsel prestegård. Øst for tettstedet ligger Hadsel kirke, en særpreget, åttekantet trekirke fra 1824 med rikt inventar.

Kommunevåpenet (godkjent i 1976) har fire gull ringer mot en blå bakgrunn – to over to. Det danner et stilisert kart over kommunen der ringene symboliserer de fire store øyene kommunen består av.

Navnet Hadsel er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Hǫfðasegl, sammensatt av hǫfði, ‘høy odde, bergknaus’, og segl, ‘seil’, her nyttet om bratte fjell med lys flate som ligner et seil, antagelig om fjellet Hoklandsnyken.

  • Lindbekk, Kari m.fl.: Lofoten og Vesterålens historie, 1978–95, 3 bind,