Malmfuru er furutrær der kjerneveden utgjør en stor del av tverrsnittet av stammen.
Dannes kun i eldre trær
Malmen er kjerneved. Kjerneveden er den indre delen i et eldre tre, den innerste sektoren. Kjerneved dannes ikke i unge trær. Vi finner kjerneved i flere treslag enn furu, eksempelvis gran og eik. Den delen av trevirket som omslutter kjerneveden kaller vi for yteved. Hos eik og furu er det tydelig fargeforskjell mellom kjerneveden og yteveden. Men i granvirket er det ingen synlig forskjell etter tørking. Kjerneved har fra gammelt av hatt lokale navn som malme, adel og al.
Yteved
Yteveden er blitt benevnt med blant annet splint og geitved. Biologisk er det stor forskjell på kjerneved og yteved. Kjerneveden transporterer ikke lenger vann og næring til treet. Den viktigste funksjonen til kjerneveden er å fungere som en armering for å holde treet oppe. Vannavvisende stoffer i malmen i furutrær inneholder harpikssyrer og frie fettsyrer. Begge stoffene er vannavvisende. Harpikssyrene fungerer også hemmende på soppvekst. I malmen til furuvirket finner vi også pinosylvin, et stoff man lenge har ment har god motstandsdyktighet mot råte. Men ifølge NIBIO er ikke denne effekten godt kartlagt. Dannelsen av malme, eller kjerneved, starter når furutrærne er 15-40 år.
Framskyndet malmingen
Forfedrene våre forsøkte å framskynde malmingen. Dette ble gjort for å skaffe råvirke til materialer for bruk på steder med fuktpåvirkning. Eksempelvis til vinduer. Kapping av krona, altså toppen, på enkelte furutrær var en utbredt metode. Dette ble utført flere år før man planla å skjære materialer av trærne, slik at malmen skulle utvikle seg raskere enn uten slik kapping. NIBIO henviser til nyere undersøkelser der man ikke har kunnet påvise netto tilvekst av kjerneved etter topp-kapping. Resultatet av slik kapping er at trærnes tilvekst reduseres. Man får en større andel kjerneved, men det blir ingen netto økning av kjerneveden.
En annen metode som forfedrene våre benyttet seg av var såkalt slinning av furutrær for å få mer malme og derved mer bestandig virke. Denne metoden går ut på å fjerne barken i striper på levende furutrær. Da utvikles med årene det forskerne kaller «patologisk kjerneved». Denne type kjerneved består av mer tyri enn vanlig kjerneved. Patologisk kjerneved er meget feit og full av kvae.
Holdbarhet
Det er utarbeidet en egen standard, NS-EN 460 som angir holdbarhetsklasser for trevirke ved jordkontakt. I forhold til dette klassifiseringssystemet klassifiseres kjerneved/malme av furuved i klasse 3-4, altså middels til lite holdbar. Men, det ar viktig å merke seg at dette omfatter malmens holdbarhet ved jordkontakt. I Sverige har man gjort undersøkelser av utvendig kledning som ble utsatt for været over to år. Da lå fuktighetsprosenten i kledningen på 20 %, og den var aldri over 30 %. Ved utvendig bruk, uten jordkontakt, vil det derfor sjelden oppstå risiko for soppvekst eller råteinngang i malmvirke.
Andra lands navn på kjernevedSvensk: Kärnved. Dansk: Kerneved Finsk: Sydanpuu. Islandsk: Kjarni. Engelsk: Heartwood. Tysk: Kernholz. Fransk: Bios parfait
Les mer i Store norske leksikon