Versj. 19
Denne versjonen ble publisert av Oddbjørn Engvold 19. mai 2021. Artikkelen endret 54 tegn fra forrige versjon.

SOHO er et romteleskop utstyrt med en rekke høyt spesialiserte instrumenter for observasjoner av Solen. Det er bygget av ESA og NASA og ble skutt opp i 1995. Norge har spilt en akriv rolle i utviklingen og byggingen av SOHO.

SOHO ble skutt opp fra Cape Canaveral 2. desember 1995 og var forventet å være operativt i tre år. Det mangesidige observatoriet ble meget vellykket, og den operative perioden er blitt forlenget flere ganger. Senest i 2019 ble det vedtatt at de SOHOs instrumenter som fremdeles er velfungerende, skal være operative ut 2025.

SOHO inneholder tolv forskjellige instrumenter som til sammen har bidratt med fundamental ny viten og innsikt om Solens anatomi. Instrumentene dekker et stort spenn i hvilke temperaturer som kan observeres, fra omkring 10 000 til 2,5 millioner grader.

Sammenhengende, koordinerte observasjoner med ulikt spesialiserte instrumenter om bord registrerer massestrømmer og magnetiske felter på Solens overflate og i dens atmosfære. Massestrømmene styrer i betydelig grad fordelingen av Solens magnetiske felter. Magnetfeltene utsettes dermed for destabiliserende forandringer som hyppig fører til eksplosive utbrudd av stråling og masse. Flere instrumenter er viet detaljerte registreringer av solvind, solare masseutbrudd (solstorm/Coronal Mass Ejections), samt høyenergetiske partikkelstrømmer fra Solen og fra vår galakse. SOHO varsler med stor presisjon solstormer på vei mot Jorden som gjør det mulig å begrense påfølgende skader på teknologiske installasjoner på bakken og i rommet (se romværvarsling). SOHO bidrar til kunnskap om forhold som påvirker klimaetJorden.

I årene mellom 2010 og 2014 ble fem av instrumentene om bord koblet ut og erstattet med nyere, komplementære instrumenter på andre rombaserte plattformer. Ett av disse fem instrumentene; Extreme Ultraviolet Imaging Telescope (EIT), tar fortsatt to bilder av solskiven hver dag.

I 2018 hadde SOHO bidratt med kontinuerlige, viktige observasjoner av Solen gjennom to hele solsykler.

SOHO er plassert i et unikt punkt på linjen mellom Jorden og Solen som kalles L1 (larangepunkt 1). I denne posisjonen er omløpstiden rundt Solen ett år. Dermed følger SOHO Jordens bevegelse rundt Solen, og den vil alltid ha fri sikt mot Solen.

Under en rutinemanøver 25. juni 1998 mistet man styringen av romfartøyet, og det tok tre måneder før man fikk gjenopprettet denne. Samtlige instrumenter om bord kom uskadet fra uhellet.

Instrumentet Large Angle and Spectrometric Coronograph (LASCO) på SOHO blir også benyttet til registrering og kartlegging av kometer. Per 2015 var over 3000 nye kometer oppdaget. Over 70 prosent av disse er funnet av amatører som følger med på SOHO-bildene, siden disse til enhver tid legges ut på Internett.

Norske forskere og norsk industri deltok aktivt i utviklingen og byggingen av ett av instrumentene om bord; Coronal Diagnostic Spectrometer, CDS, som foretar spektroskopiske observasjoner av Solens korona og overgangssonen.

SOHO-teamet ble i 2003 tildelt den prestisjetunge prisen, The Academy Laurels, for Team Achievements fra The International Academy of Astronautics.