Hareid, kommune i Møre og Romsdal fylke, på Sunnmøre, sørvest for Ålesund. Kommunen består av den østlige delen av Sunnmøres største øy, Hareidlandet. Hareid ble opprettet som kommune i 1917 ved utskilling fra Ulstein. Siden har den bare hatt en endring i grensene; i 1958 ble et mindre område med 68 innbyggere på øya Sula overført til Borgund (nåværende Sula) kommune.
Hareid har grense mot Ulstein i vest; for øvrig går grensen i de omliggende fjordene, Sulafjorden i nordøst og Vartdalsfjorden i sørøst.
Natur
Berggrunnen i Hareid er av grunnfjellsalder, men er atskillig omdannet i kaledonsk tid. Dominerende bergart er gneis. Det finnes noen mindre områder, vest for Snipsøyrvatnet og ved fjorden lengst sør i kommunen, som har forekomster av dypbergarten eklogitt. Hareid er berglendt med en rekke topper over 600 meter over havet, De fleste på grensen til Ulstein i vest; høyest er Kongsvollen med 683 moh.
Tvers over øya fra tettstedet Hareid til Ulsteinvik i Ulstein kommune fører et eid med passhøyde 155 meter over havet. Fra eidet går et dalføre sørover hvor det fem km lange Snipsøyrvatnet (23 meter over havet) ligger.
Bosetning
Bosetningen er tettest langs fjorden på strekningen Hareid-Hjørungavåg og rundt Brandal i nord, likeledes på eidene vest for henholdsvis Hareid og Hjørungavåg, og langs Snipsøyrvatnet. Hareid har tre tettsteder (innbyggertall 2015: administrasjonssenteret Hareid (3281), Hjørungavåg (730) og Brandal (343). I 2015 bodde 86 prosent av Hareids befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet.
Befolkningen i Hareid har vist vekst i stort sett hele tiden den har eksistert som egen kommune, og folketallet lå 2016 nesten tre ganger så høyt (etter dagens grenser) som da kommunen ble opprettet rundt hundre år tidligere. I tiårsperioden 2006–16 økte folketallet med 1,1 prosent i årlig gjennomsnitt, samme vekst som Sunnmøre som helhet. Til sammenligning økte folketallet i Møre og Romsdal fylke med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig i denne perioden.
Næringsliv
Primærnæringene omfatter to prosent av Hareids arbeidsplasser (2015). Jordbruket, som er et nesten rent husdyrbruk (storfe, sau), drives ofte i kombinasjon med andre yrker, og brukene er relativt små. Fiskere fra Hareid deltar i fiske på norskekysten og i fjerne farvann, men relativt få båter er hjemmehørende i kommunen. Derimot ilandføres det atskillig fisk i kommunen, i 2013 en fangst til en førstehåndsverdi på 249 millioner kroner. Hareid er med dette viktigste ilandføringskommune i fylket etter Ålesund.
Hareid er ikke minst en betydelig industrikommune med 29 prosent av kommunens arbeidsplasser, 39 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Industrien er variert selv om verkstedindustrien dominerer med i alt 57 prosent av industriens sysselsetting (2013), særlig maskinindustri som har 40 prosent alene. Andre viktige bransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet betongvare- og plastvareindustri), møbel- og næringsmiddelindustri (blant annet fisketilvirkning) med henholdsvis 18, 15 og 7 prosent av industriens sysselsetting. De største bedriftene ligger i kommunesenteret og i Hjørungavåg.
Av den bosatte yrkesbefolkningen i Hareid har 48 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 29 prosent i Ulstein, fem prosent i Ålesund, fire prosent i Herøy og i alt fire prosent i de øvrige kommunene på Sunnmøre (2015).
Samferdsel
Hareid har hyppige fergeforbindelser til Sula (Sulesund), herfra veiforbindelse videre til Ålesund (Fv. 61), likeledes via Ulsteinvik og Gurskøya sørover til Nordfjord (også Fv. 61). Hurtigbåtforbindelse med Ålesund sentrum. Både fergen og hurtigbåten går fra kommunesenteret.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Hareid hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.
Hareid kommune tilsvarer soknet Hareid i Søre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Hareid til Søndmør fogderi i Romsdals amt.
Delområder og grunnkretser i Hareid
For statistiske formål er Hareid kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 18 grunnkretser:
- Hjørungvåg: Liavågen, Hjørungnes-Åsen-Overå, Øvrelid-Alme
- Hareid: Plassane, Brubakken, Indre Hareid, Ytre Hareid, Korsnes-Håbakk, Holstad-Gjerde, Grimstad, Brandal-Indredal, Brandal-Kvitnes
- Bigset: Snipsøyrdalen, Røyset, Rise, Bigset, Bjåstad, Geilane
Historikk og kultur
Hareid kirke er en langkirke i tre fra 1877 og er rosemalt innvendig; prestestova ved kirken er bygdas eldste hus (ca. 1620). I slaget ved Hjørungavåg rundt 986 seiret Håkon jarl over jomsvikingene, og monument over dette ble reist ved tusenårsjubileet i 1986.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre sølv pilspisser, to over en, mot en blå bakgrunn; henspiller på slaget ved Hjørungavåg, som antas å være Liavågen i Hareid.
Navnet. Første ledd er øynavnet Hǫð (viser antagelig til øya Hareidlandet), og; kan sannsynligvis ses i sammenheng med et gammelt ord for ‘skum’. Siste ledd er eid.
Les mer i Store norske leksikon
Ekstern lenke
Litteratur
- Bjåstad, Ingvar & Asbjørn Waage: Soga om Hareid og Ulstein, 1970-87, 7 b. (f.o.m. b. 3 med tittel: Bygdebok for Ulstein og Hareid), Finn boken
- Bjåstad, Sverre: Personboka 2000 for Hareid og Ulstein med register til bygdebøkene, 2001, isbn 82-996070-0-0, Finn boken
- Bjåstad, Sverre: Utflyttarboka 2007 for Hareid og Ulstein med register til bygdebøkene for Ulstein og Hareid, 2007, isbn 978-82-996070-1-8, Finn boken
- Måseide, Peder: Hareid kyrkje gjennom 100 år, 1977, Finn boken