Flyfrakt er frakt av gods med fly, enten i egne lasterom i passasjerfly eller med egne fraktfly. Flyfrakt øker i takt med veksten i den globale handelen. Flyfrakt har alltid vært avhengig av svingninger i økonomien.
Flyfrakt organiseres både av flyselskapene og av flyfraktspeditører som formidler ledig fraktkapasitet. Flyselskapene satset tidlig på egne fraktfly ved siden av å bygge større lasterom i passasjerflyene. Fraktratene har siden slutten av 1960-tallet blitt stadig mer markedsorienterte, blant annet med kvantumsrabatter, spesialpriser og andre lokketilbud. Egne flypaller og containere har gjort det mulig å effektivisere denne virksomheten.
Fraktagentenes Forening, som bestod av flyfraktspeditører, ble etablert i 1967 som en del av daværende Norges Speditørforbund. Fraktagentenes organisering var et svar på at Luftfartsverket og SAS ville bygge et fraktbygg på tidligere flyplass på Fornebu. Det var også strid om avgifter, lagerleie og terminalhåndtering. Flyspeditørene ble en konkurrent til SAS.
Fra 1977 ble foreningens navn endret til Norske Flyspeditørers Forening. De t var betydelig konkurranse om flyfrakten etter hvert som volumene økte. Flygods AS, som var medlem i foreningen, ble i 1977 solgt til Linjegods AS, slik at Linjegods AS gikk inn som medlem i foreningen. I 1981 ble Flyspeditørenes Hus etablert som en del av SAS-terminalen på Fornebu. I dag er flyspeditørene en del av NHO Logistikk og Transport.
Kjent avsender
Kjent avsender er en status som tildeles virksomheter som utfører produksjon, montering eller pakking av flyfrakt.
Ordningen forenkler sikkerhetskontroll av gods som skal transporteres med fly.
Virksomheten som blir «kjent avsender» forplikter seg til å gjennomføre bestemte kontroller og utarbeide et sikkerhetsprogram etter bestemte regler. Alt personell må ha opplæring og bakgrunnssjekk for å få tilgang til gods som skal fraktes med fly. Virksomheten må ha én stedlig ansvarlig for sikkerhet. Vedkommende må også bestå bakgrunnssjekk med godkjent resultat og gjennomføre påkrevd opplæring. Virksomheten må i tillegg etablere egne sikkerhetstiltak for beskyttelse av flygods.
EU har opprettet en egen database for «kjent avsender». For å kunne opptre som kjent avsender må man være registrert i databasen. Kjent avsender registreres i databasen etter å ha blitt uavhengig godkjent og Luftfartstilsynet er overbevist om at alle krav er oppfylt. Godkjenningen er gyldig i fem år, men kan fornyes etter søknad og ny inspeksjon med tilfredsstillende resultat.
Hovedflyplassen på Gardermoen er en dominerende hub for norsk flyfrakt både innenlands og til og fra utlandet. Men det går også fraktefly til andre flyplasser i Norge. Flyfrakt kombineres også med passasjertrafikk i rutefly.
Flyfrakt benyttes for varer som haster. Det kan være fisk til det fjerne Østen og USA, skipsdeler, eller utstyr til olje- og gassindustrien.
I midten av 1990-årene ble frakt medført i lasterommene på store, vanlige passasjerfly, i såkalte combi-fly (passasjerfly der større eller mindre deler av kabinen benyttes til frakt), i passasjerfly helt ombygd til fraktformål, eller i spesielle versjoner levert fra fabrikken for flyfrakt.
Sivile utgaver av militære transportfly kan forekomme, og for stor spesialfrakt kan det være påkrevd å bygge om eksisterende flytyper.
Spesialfraktfly vil ofte ha lasteåpninger i nesen eller halen, mens vanlige fraktfly kan ha store sidedører. Paller og containere benyttes i utstrakt grad.
Behovet for flyfrakt er økende, og ventes å vokse mer enn den forventede økning i passasjertrafikken. Det var 1770 fraktfly i bruk i 2015. Utviklingen vil bety at verdens flåte av rene fraktfly antas å øke til omkring 3000 i 2035.
Store fraktfly omfatter blant andre Boeing 747, Boeing 767 og Airbus A340. Passasjerfly har en stor andel av verdens flyfrakt.
Utviklingen av store, langtrekkende transportfly under andre verdenskrig la grunnlaget for moderne flyfrakt, og mulighetene ble demonstrert blant annet gjennom luftbroen til Vest-Berlin i 1948–49, da omtrent 2 millioner tonn forsyninger ble fløyet til den isolerte byen.