I billedkunsten kan nyrealisme betegne både en tendens mot fornyet virkelighetsstudium og den oppfatning at de nonfigurative billedelementer er de mest reelle. Kunsthistorisk er derfor termen upresis, men har fått en viss hevd som betegnelse på den reaksjon mot kubisme og abstrakt kunst som fant sted i fransk maleri i 1920-årene, og som i Frankrike ble kalt Le Retour au réel. Den viser sterke klassisistiske tendenser, søker naturtro og detaljriktig gjengivelse av virkeligheten og anvender gjerne en dempet jordfargekoloritt. Blant retningens fremste menn var A. Derain og A. Dunoyer de Segonzac.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 621 tegn.