EUREF89 er den geodetisk referanserammen (tidligere kalt geodetisk datum) for Norge og andre europeiske land. Ved hjelp av EUREF89 kan steder og fenomener få koordinater. EUREF89 er dermed grunnlaget for all kartlegging, måling, planlegging og prosjektering.
Innføring av EUREF89 i Norge
Norge innførte i 1997 EUREF89 som det første land i Europa. EUREF89 erstattet de tidligere referanserammene NGO1948 og Europeisk Datum 1950 (ED50). Grunnen til at Norge var tidlig ute var blant annet at Norges Geografiske Oppmåling (NGO), det gamle navnet på Kartverket, ikke hadde foretatt noen justeringer av Stamnettet fra 1948. Stamnettet er et første ordens nett av fastmerker der punktene er innmålt med høy grad av nøyaktighet. Mange andre land hadde modernisert sine førsteordensnett, slik at kvalitetssvikten der ikke var så påfallende som i Norge. Innføringen av EUREF89 markerte overgangen fra tradisjonelle til satellittbaserte geodetiske metoder. Da satellittbaserte landmålingsmetoder ble tatt i bruk, ble det avslørt betydelige svakheter i NGO1948.
Ved hjelp av GPS-målinger i perioden 1994-1997 ble det beregnet et nytt geodetisk nett av 930 punkter fordelt over hele landet. Disse punktene utgjør det geodetiske stamnettet og er knyttet til det europeiske stamnettet. Fra 1997 arbeidet Kartverket for at EUREF89 skulle innføres i alle norske kommuner. Stavanger kommune var den første som tok i bruk EUREF89 og i 2009 var det innført i alle norske kommuner. Alle 727 landkart i serien Norge 1:50 000 (gamle M711) fikk rutenett og gradnett med basis i EUREF89 (se figur).
EUREF89 og WGS84
EUREF89 er en europeisk versjon av WGS84 ved at koordinatene for stamnettet er beregnet slik Europa (eller egentlig den eurasiske tektoniske platen) lå i 1989. På grunn av kontinentaldriften blir det med tiden en økende forskjell mellom EUREF89 og WGS84. Avstanden mellom Europa og Amerika øker med 1-3 cm per år
Fysiske parametre
EUREF89 er et geosentrisk datum uten noe fundamentalpunkt på jordoverflaten. EUREF anvender rotasjonsellipsoiden GRS80 med store halvakse = 6 378 137 meter og lille halvakse = 6 356 752,314 meter (flattrykning = 1 / 298,257222101). Det tilhørende geosentriske koordinatsystemet har origo i jordens massemiddelpunkt. Z-aksen går gjennom et punkt som tilsvarer den midlere nordpol for perioden 1900-1905. X-aksen går gjennom skjæringspunktet mellom ekvatorplanet og en referansemeridian som ligger nær den tradisjonelle Greenwich-meridianen. Y-aksen står vinkelrett på disse.
Les mer i Store norske leksikon
Kilder
- Harsson, B.G. og Pettersen, B.R. 2014. Noen trekk fra geodesiens utvikling i Norge de siste 200 år. Kart og plan , 74(1): 6-15.
- Skogseth, T. 1998. Grunnleggende landmåling. 2. utg. Universitetsforlaget.