Amfiteater er et teater hvor scenen er omkranset av trinnvis oppadstigende tilskuerplasser på begge sider. Ordet kommer fra gresk amfitheatron, der amfi betyr 'rundt, omkranse', og theatron betyr 'noe å se på'.
I antikkens Hellas ble dramatilstelningene ved ulike fester (særlig under Dionysosfestene) fremført på steder hvor tilskuerne kunne stå i et slags naturlig amfi, og hvor det senere ble bygd trebenker og etter hvert også faste steinbenker. De greske teatrene var imidlertid halvsirkelformede, som det godt bevarte teateret i Epidauros fra rundt 350 fvt., og ikke omsluttende som de romerske amfiteatrene. I antikken skilte man derfor mellom de klassiske greske teatrene, for oppføring av drama, og romerske amfiteatre med tribuner rundt hele skueplassen, først og fremst for gladiator- og dyrekamper.
Romerne startet å bygge frittstående, som regel ellipseformede amfiteater i det første århundret fvt., og det er registrert omlag 230 romerske amfiteatre, hovedsakelig fra keisertiden. Det mest kjente romerske amfiteateret er Colosseum i Roma, som ble innviet i 80 evt. Ruiner av amfiteatre fra romertiden finnes i Europa, Nord-Afrika og Lilleasia. De godt bevarte amfiteatrene i Verona og Nîmes brukes til opera, teater og konserter, blant annet Arena di Verona Festival.
I nyere tid
Amfiteaterprinsippet ble tidlig på 1900-tallet tatt i bruk i forbindelse med reteatraliseringens teater, blant annet av Max Reinhardt ved Zirkus Schumann og Grosses Schauspielhaus i Berlin.
Amfiteater har også inspirert utformingen av intimteaterscener, for eksempel Amfiscenen på Nationaltheatret.