Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Line Marie Berteussen 31. januar 2021. Artikkelen endret 68 tegn fra forrige versjon.

Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, er klær laget av innerbarken på visse trær. Disse klærne har hatt stor utbredelse mange steder i verden. De forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibre som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia hvor både vevde klær og klær av bark har vært i bruk

Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen. Det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.

Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger.

I dag brukes barkklær primært ved høytidelige anledninger, men befolkningen kler seg til daglig i industrielt fremstilte klær. Tekstiler av bark brukes også i innredning, blant annet til sengetepper og for å skille av rom i hjemmet.