Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, er klær laget av innerbarken på visse trær. Disse klærne har hatt stor utbredelse mange steder i verden. De forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibre som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia hvor både vevde klær og klær av bark har vært i bruk
Fremgangsmåte
Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen. Det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.
Utbredelse
Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger.
I dag brukes barkklær primært ved høytidelige anledninger, men befolkningen kler seg til daglig i industrielt fremstilte klær. Tekstiler av bark brukes også i innredning, blant annet til sengetepper og for å skille av rom i hjemmet.