Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Jon Vidar Bergan 18. oktober 2020. Artikkelen endret 296 tegn fra forrige versjon.

Albert Collins var en amerikansk gitarist, vokalist og låtskriver. Han var et ledende navn innen hardtrockende, moderne blues og en showmann på scenen. Collins spilte såkalt Texas shuffle blues, og Jimi Hendrix kalte ham en av verdens beste gitarister.

Ni år gammel flyttet han med familien til Houston. I de første årene spilte han først med Clarence "Gatemouth" Brown, siden med sitt eget band, og han akkompagnerte kjente rhythm and blues-artister. Fra 1958 spilte Collins inn en rekke instrumentaler, med navn som The Freeze og Frosty, og hans såkalte "cool sound" bidro også til å gi ham klengenavnet The Ice Man.

Collins flyttet til Los Angeles i 1967 og albumdebuterte året etter med Love Can Be Found Anywhere (Even In A Guitar), som i likhet med de to oppfølgerne ble produsert av medlemmer av Canned Heat. På Alligator Records ga Collins ut sine mest kritikerroste og prisebelønte album: Ice Pickin' (1978), Frostbite (1980), Frozen Alive (1981), Don't Lose Your Cool (1983), Showdown! (1985) og Cold Snap (1986). Showdown var et samarbeid med Robert Cray og Johnny Copeland som ga ham Grammyprisen.

Deler av Live '92/'93, som kom ut i 1995, ble innspilt like før Albert Collins døde av lungekreft.