Lars Fiske er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Fiske har gjennom årene utviklet og finslepet en særpreget, stilisert tegnestil hvor perspektiver og størrelsesforhold er forvrengt. Hans tegneserier er oversatt til engelsk, tysk, svensk, slovensk, nederlandsk og russisk.
Bakgrunn
Fiske fikk sin kunstneriske oppvåkning som 12-åring i Bærum, og begynte å studere og kopiere estetikken til tegneserieskapere som Hergé, Moebius og Serge Clerc (f. 1957). Han debuterte i humorbladet KOnK i 1982, og vant samme år Kulturdepartementets tegneseriepris for «En henrettelse» fra fanzinen Comic Jam, en pris han delte med Anders Kvåle Rue (f. 1965).
Flere oppdrag for aviser og blader fungere, men en planlagt samlebok med hans første tegneserier ble i 1985 refusert av forlaget Cappelen, som isteden inviterte han til å bidra i debutantantologien Signaler '86, der han bidro med tegneserienovellen «Joy Jinx». Deretter illustrerte han Philip Newths barnebok Bacon og Egg mot tegneserieheltene (1988).
Deretter fulgte studier ved grafisk design og illustrasjon på Konstfack i Stockholm fra 1988 til 1992, inkludert ett halvår ved kunst- og designskolen Otis College of Art and Design i Los Angeles.
I Mitt liv som tegning (2020) beskriver Fiske årene ved Konstfack som «en kunstnerisk omvei tilbake til tegneseriene». Parallelt med studiene begynte Fiske også å frilanse for reklamebyråer og traff også sin kommende kone i Stockholm, tegneserieskaper og illustratør Anna Fiske. Etter studiene begynte begge å lage tegneserier for den toneangivende svenske antologien Galago.
Matje og Olaf G.
I 1994 flyttet Fiske med familie til Oslo, der han sjonglerte kommersielle oppdrag og personlige tegneserier, og det ble forløsende å bli del av fellesskapet rundt det ferske forlaget No Comprendo Press, der Fiske debuterte i nummer 7 av antologien Fidus med et formeksperiment om og fra Roskildefestivalen.
Han fulgte opp med to seriealbum om den ikke helt vellykkede dikteren Matje: Matje: debutanten (1997) og Matje-ismen (2000), som ble samlet i Matjemania (2010), en bok som også et tredje, tidligere upublisert album. Pompøs selvhøytidelighet i det litterære og kunstneriske miljø er et tema i flere av Fiskes serier.
Sammen med Steffen Kverneland fulgte Fiske opp med Olaf G. (2004), om tegneren Olaf Gulbransson og deres egen reise inn i Gulbranssons verden. Den er oversatt til tysk og svensk, og ble et kunstnerisk gjennombrudd for begge. Duoen fulgte opp med den bredt anlagte føljetongen Kanon (5 bind, 2006–12) om kunstnerne Edvard Munch og Kurt Schwitters. Fiskes tegneserier om Schwitters ble samlet i boken Herr Merz (2013) som er oversatt til tysk og nederlandsk.
Billedbøker og selvbiografi
Fiske har også laget billedbøkene Kom, så løper vi (2002), På tre hjul (2005) og I farta med farfar (2013). I 2014 kom Min stil, en samling med Fiskes illustrasjoner fra 1984 til 2014, fulgt opp med den selvbiografiske tegneserien Automobilfabrikken Fiske i 2015, som ble belønnet med Sproingprisen.
I 2016 kom Grosz, en tegneserie om den tyske tegneren og maleren George Grosz, som ble belønnet med prisen Årets tegneserie under Oslo Comic Expo 2017.
Høsten 2020 vendte han tilbake til det selvbiografiske, med Mitt liv som tegning, en historie som sirkler rundt de 27 skissebøkene han brukte mellom 1987 og 2009 og fører ham gjennom utdannelse, karriere og kunstneriske og personlige kriser.
Bibliografi
Tegneserier
- Matje-debutanten (No Comprendo Press, 1997)
- Matje-ismen (No Comprendo Press, 2000)
- Olaf G. (No Comprendo Press, 2004, med Steffen Kverneland)
- Kanon nr. 1–5 (No Comprendo Press, 2006–12, med Steffen Kverneland)
- Matjemania (No Comprendo Press, 2010, samler -debutanten, -ismen og siste kapittel i trilogien; -guruen)
- Herr Merz (No Comprendo Press, 2012, samler serier fra Kanon)
- Merzine nr. 1 (Galleberg Forlag, 2013)
- Min stil (No Comprendo Press, 2014)
- Automobilfabrikken Fiske (No Comprendo Press, 2015)
- Grosz (No Comprendo Press, 2016)
- Mitt liv som tegning (No Comprendo Press, 2020)
Barnebøker
- Kom, så løper vi (No Comprendo Press, 2002)
- På tre hjul (No Comprendo Press, 2005)
- I farta med farfar (No Comprendo Press, 2013)
Utmerkelser
- Kulturdepartementets tegneseriepris i 1982 for «En henrettelse».
- For Olaf G. vant han Sproingprisen, Gull i Visuelt og Årets vakreste bøker samt den svenske tegneserieprisen Urhunden.
- Sproingprisen for Kanon 3 og Automobilfabrikken Fiske.
- Kulturdepartementets billedbokpris for Kom, så løper vi.
- Gull i Årets vakreste bøker for Kanon 4.
- Årets tegneserie for Grosz.