Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Lærdal

Versj. 43
Denne versjonen ble publisert av Svein Askheim 6. september 2020. Artikkelen endret 200 tegn fra forrige versjon.

Lærdal er en kommune i Vestland fylke. Kommunen ligger omkring Lærdalsfjorden og med Lærdalen innenfor.

Lærdal grenser i øst til Innlandet og i sørøst til Viken. Kommunen ble opprettet i 1964 ved en sammenslutning av tidligere Borgund og Lærdal kommuner, samtidig som et lite område ved Årdalsfjordens munning ble overført fra Årdal. Det foregikk en grenseregulering med Leikanger kommune i 1992, da Frønningen øst for Aurlandsfjorden ble overført til Lærdal.

Natur

Berggrunnen i Lærdal består av gneis med overliggende, sterkt omdannet, kambrosilurisk skifer (fyllitt) og yngre skyvedekker. Skyvedekkene tilhører Jotundekket og finnes i nordvest og sørøst, med mindre områder gneis og fyllitt imellom. Blant annet finnes Jotundekket i Lærdalen, som i nedre delen er flat og vid, og i Horndalen sørover fra Erdal ved Lærdalsfjorden.

Fjellene faller bratt mot dalene og fjorden; flere av sidedalene ender nærmest i kløfter opp mot fjellet. Skyvedekkene i sørøst utgjør de høyeste partiene i kommunen; Jukleegga på grensen mot Buskerud rager 1920 meter over havet. Nedre delen av Lærdalsdalføret har store marine løsavsetninger.

Klimaet i Lærdal er svært tørt, med en årsnedbør på 400–500 millimeter. Kunstig vanning har derfor rike tradisjoner. 27. juli 2018 ble det målt 33,4 grader i Lærdal som var ny temperaturrekord i Sogn og Fjordane. Største mai-nedbør ble målt på Maristova 2013 med 102,2 millimeter.

Bosetning

Dagens bosetning er konsentrert til munningen av Lærdalselva med tettstedet og administrasjonssenteret Lærdalsøyri. Tettstedet ble rammet av brann 19. januar 2014 da 40 bygninger mellom Gamleøyri og Kyrkja brant ned.

Folketallet i Lærdal nådde et maksimum alt i 1855 med 3858 innbyggere. Deretter gikk det betydelig tilbake til rundt 1920, da folketallet var 2452 innbyggere. Siden har folketallet vist svak nedgang, i perioden 2005–2015 med 0,6 prosent. I 2018 var det 2153 innbyggere i kommunen. Folketallet forventes å synke frem til 2050.

Næringsliv

Jordbruket i Lærdal er basert på husdyrbruk med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold. Kornarealet utgjør bare omtrent fem prosent av jordbruksarealet (1999). En del potet-, grønnsak- og frukt- og bærdyrking. Lærdal har over halvparten av fylkets areal til poteter og grønnsaker på friland.

Lærdalselva er kjent som en god lakseelv. Kommunen har betydelig turisttrafikk. Industrien er beskjeden; noe trevare- og næringsmiddelindustri.

Lærdal er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1378 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 874 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Borgund kraftverk (i drift fra 1974) og Stuvane kraftverk (1988).

Samferdsel

E16 Sandvika–Bergen går gjennom Lærdal. Veien over Filefjell ned gjennom Lærdalen har vært en av hovedferdselsveiene mellom Øst- og Vestlandet siden sagatiden. Fremdeles sees rester av de gamle veianleggene; eldst er kløvveien Sverrestigen. Kjent ellers er kjøreveien gjennom Skaret ved Vindhella som begge ligger i nærheten av Borgund stavkirke.

Ved Borlaug bro (Borlo) øverst i dalen fortsetter E16 over Filefjell til Valdres, mens riksvei 52 tar av over Hemsedal til Gol. På den nye E16 går 12 av de 40 kilometrene med vei på Filefjell i tunnel. Lærdalstunnelen på E16 til Aurland er verdens lengste veitunnel.

Det er veiforbindelse til Årdal på riksvei 5/53 og til Sogndal over fergestedet Fodnes til Mannheller på riksvei 5 med veiforbindelse videre til de ytre deler av fylket.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lærdal sjukehus ligger utenfor tettbebyggelsen. En filial av Årdal videregående skole med hjelpepleierutdanning ligger i tilknytning til sykehuset.

Lærdal hører til Vest politidistrikt, Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Høyanger, Luster, Sogndal, Vik og Årdal.

Lærdal kommune tilsvarer soknet Lærdal i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lærdal til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Lærdal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Hegg, Berge, Husum, Rikheim, Ljøsne, Tønjum, Hauge, Lærdalsøyri, Erdal/Bergmål/Luggenes, Store Hånosi/Gravadalen, Bjordalen/Vestbotn og Frønning.

Historikk og kultur

I Lærdalsøyri er det atskillig eldre, verdifull bebyggelse. Lærdalsøyri hadde i eldre tid stor betydning som markedsplass og kommunikasjonssentrum. Borgund stavkirke fra 1150 er den best bevarte stavkirken i Norge, og besøkssenter ved stavkirken åpnet i 2005. Norsk Villakssenter i Lærdalsøyri. Godset Frønningen er en av Vestlandets største skogeiendommer. Godset har bygdetun og kunstgalleri med verker av Knut Rumohr. Mellom Frønningen og Lærdal ligger Bleia-Storebotnen landskapsvernområde som inngår i det fjordlandskapsområdet som UNESCO har gitt status som verdensarv.

Jotunheimen Rundt fra 1991 er blant Norges lengste sykkelritt på 430 kilometer. Rittet går årlig Lærdal–Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet. I 2016 syklet 548 deltagere over de tre fjellovergangene i rittet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1987, har to skråstilte gull dragehoder mot en rød bakgrunn. Motivet er hentet fra Borgund stavkirkes tak.

Navn

Navnet kommer av norrønt Læradalr, antagelig av et bortkommet elvenavn, Lærr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Espe, Alfred m.fl.: Lærdal bygdebok, 1987-, 5 bind.
  • Laberg, Jon: Lærdal og Borgund : bygd og ætter, 1938.
  • Lindstrøm, Claus: Mellom øst og vest: eldre bygninger i Lærdal, 2002.