Absorpsjon av elektromagnetisk stråling består i at strålingen gradvis blir svekket når den trenger inn i et stoff. Absorpsjonen avhenger av strålingens bølgelengde og av det absorberende stoffets egenskaper.
Strålingsenergien overføres først til enkelte elektroner, som blir satt i bevegelse, og energien fordeler seg så etter hvert som en varmebevegelse i stoffet.
Beskrivelse
Den lineære absorpsjonskoeffisienten angir hvor mye strålingsintensiteten avtar per lengdeenhet i stoffet. Halvverditykkelsen angir hvor langt strålingen må gå i stoffet for at strålingsintensiteten skal bli halvert. Når et stoff absorberer stråling med bestemte bølgelengder eller i bestemte områder av spekteret meget sterkt, kalles dette selektiv absorpsjon.
Langbølget stråling
Langbølget stråling (radiobølger) absorberes sterkt i stoffer som er elektrisk ledende, og lite i isolatorer. Avtar bølgelengden, vil absorpsjonen i isolatorene øke, fordi en kommer inn i strålingsområder med selektiv absorpsjon. I disse områdene er halvverditykkelsen av samme størrelse som strålingens bølgelengde. Den selektive absorpsjonen har stor praktisk betydning. Den er årsak til stoffers farge, til øyets og fotografiske filmers fargefølsomhet, og man benytter den som hjelpemiddel i analytisk kjemi.
Kortbølget stråling
Ved svært korte bølgelengder, i området for gammastråling, opphører den selektive absorpsjon, og strålingen blir mer og mer gjennomtrengende (hard stråling). Absorpsjonshalvverditykkelsen er her tilnærmet proporsjonal med stoffets massetetthet, og man kan derfor beskytte seg mot slik stråling ved å skjerme med et tungt stoff, som regel bly. Absorpsjonens avhengighet av stoffets massetetthet utnyttes ved røntgenfotografering, idet stoffer med høy massetetthet svekker strålingen mest. For å oppnå passende kontraster må strålingens hardhet (bølgelengde) tilpasses det materialet som skal undersøkes.