Gassblæresyke er en miljøbetinget sykdom hos fisk som følge av gassovermetning av vannet, i første rekke nitrogen, oksygen og CO 2.
Selv om tilstanden er mer vanlig i klekkerier og settefiskanlegg, er den også registrert på villfisk nedstrøms fra utløpet av vannkraftverk i regulerte elver. I fiskeoppdrettsanlegg skyldes gassovermetningen i første rekke utette pumper og vannrør (suger inn luft), men også som følge av hurtig oppvarming av vannet.
Hos fisk med gassblæresyke kan det observeres små luftblærer i huden på finner, rundt øynene eller andre tynnhudete steder på kroppen, luftblærer i blodkarene i gjellene samt forøket gassansamling i svømmeblæren. Hos plommesekkyngel vil det også være luftblærer i plommesekken som kan føre til at yngelen flyter opp.
Gassblæresyke kan føre til omfattende akutt dødelighet både for fisk og bunnlevende dyr dersom det ikke iverksettes tiltak. I regulerte vassdrag kan aktuelle tiltak for å unngå eller minimerere gassovermetning være å utforme inntak til vannkraftverk slik at luftinndrag unngås, samt å installere alarmsystem for varsling dersom episodisk gassovermetning oppstår.