Astronaut er en romfarer. Betegnelsen brukes i store deler av verden om dem som har vært mer enn 100 km over Jordens overflate.
I Russland brukes uttrykket kosmonaut, der kosmo kommer fra det greske ordet kosmos, «univers», og i Kina taikonaut, der taiko er fra det kinesiske ordet taikong, «rommet».
Det finnes flere typer astronauter, fra dem som fører et romfartøy, via forskere og ingeniører som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner, til dem som kun er passasjerer, for eksempel romturister.
For pilotene kreves vanligvis allsidig flyvererfaring med mange flytimer i høyverdige militærfly, i enkelte tilfeller også militær prøveflyverbakgrunn. De som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner, må vanligvis ha spesialkompetanse på høyt nivå, og omtales, i NASA-terminologi, som ferdspesialister eller nyttelastspesialister.
For alle kreves en helse god nok til å tåle belastninger kroppen utsettes for under oppskytning, kortere eller lengre perioder av vektløshet og tilbakevending/landing. Helsekravene er strengest for pilotene og det er dessuten vanlig med krav til alder, høyde og vekt.
Astronautyrket er ettertraktet, og det melder seg ofte tusenvis av søkere etter annonsering av uttak. Uttaksprosedyrene er velprøvede og grundige, men så dreier det seg også om betydelige utfordringer, forvaltning av store verdier, prestisje og mediefokusering.
De som blir tatt ut må først gjennom grunnleggende trening, deretter spesialtrening for en bestemt ferd eller et spesielt oppdrag. Denne treningen omfatter virtual reality-hjelpemidler og opphold i store vanntanker for å simulere ulike operasjoner. Med planer om utforskning av Månen får astronauter i økende grad også trening i geofysisk undersøkelsesmetodikk. I den Europeiske Romorganisasjonen ESA gjøres dette gjennom treningsprogrammet PANGEA.
Ofte kan det gå lang tid mellom uttaket til astronautkandidat og en anvist ferd – for den svenske (og halvt norske) ESA-astronauten Christer Fuglesang, første skandinav i rommet, gikk det nesten 15 år fra uttaket til den første ferden.
Det er vanlig at betegnelsen astronaut brukes om en person fra uttaket og så lenge han eller hun lever, men det mest korrekte er astronautkandidat fra uttaket til første ferd, deretter astronaut mens vedkommende er i aktiv tjeneste. Senere er man tidligere astronaut.
Fakta
-
Første menneske i rommet: Kosmonauten Jurij A. Gagarin i Vostok 1, skutt opp 04.10.1961
-
Første kvinne i rommet: Kosmonauten Valentina V. Teresjkova i Vostok 6, skutt opp 16.06.1963
-
Første menneske utenfor romfartøyet: Kosmonauten Alexei A. Leonov utenfor Voskhod 2, 18.03.1965
-
Yngste menneske i rommet (2020): Kosmonauten Gherman S. Titov, 25 år, Vostok 2, skutt opp 06.08.1961
-
Eldste menneske i rommet (2020): Astronauten John H. Glenn, 77 år, romfergen Discovery på STS-95, skutt opp 29.10. 1998
- Lengste opphold, enkelt ferd – mannlig astronaut (2020): Valeri V. Poljakov, romstasjonen Mir, 438 dager (avsluttet 22.03.1995)
- Lengste opphold, enkelt ferd – kvinnelig astronaut (2020): Christina Koch, Den Internasjonale Romstasjonen ISS, 328 dager (avsluttet 07.02.2020)