Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Jo Halvard Halleraker 10. mars 2020. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Utvidet litt ift oppdatert kunnskap om omfang og aktuelle tiltak for å motvirke at dette oppstår i regulerte vassdrag i Norge.». Den ble godkjent for videre bearbeding 14. mai 2020. Artikkelen endret 564 tegn fra forrige versjon.

Gassblæresyke, miljøbetinget sykdom hos fisk som følge av gassovermetning av vannet, i første rekke nitrogen, oksygen og CO2. Selv om tilstanden opptrer hyppigere (er mer vanlig i klekkerier og settefiskanlegg), er den også registrert på villfisk nedstrøms utløpet av vannkraftverk i regulerte elver. I fiskeoppdrettsanlegg skyldes gassovermetningen i første rekke utette pumper og vannrør (suger inn luft), men også som følge av hurtig oppvarming av vannet. Hos fisk med gassblæresyke kan det observeres små luftblærer i huden på finner, rundt øynene eller andre tynnhudete steder på kroppen, luftblærer i blodkarene i gjellene samt forøket gassansamling i svømmeblæren. Hos plommesekkyngel vil det også være luftblærer i plommesekken som kan føre til at yngelen flyter opp.

Gassblæresyke kan føre til omfattende akutt dødelighet både for fisk og bunndyr dersom det ikke settes i verk tiltak for å forebygge problemet. I regulerte vassdrag, kan aktuelle tiltak for å unngå eller minimerere gassovermetning være å utforme inntak til vannkraftverk slik at luftinndrag unngå, samt å instalere alarmsystem for varsling dersom epoisodisk gassovermetning oppstår.

Pulg, U., Isaksen, T.E., Velle, G., Stranzl, S., Espedal, O.E., Vollset, W. K., Bye-Ingebrigtsen, E., Barlaup, B.T. 2018: Gassovermetning i vassdrag – en kunnskapsoppsummering. LFI rapport 312. ISSN 1892-8889