Hjerne er den overordnede delen av nervesystemet hos dyr og menneske. Hjernen tilhører det sentrale nervesystemet, og dens funksjon er å ta imot, analysere og samordne den informasjonen som kommer fra sanseorganene, samt å sende utgående impulser som den samordnede informasjonen er opphav til. I tillegg lagrer hjernen hos noen arter informasjon.
- Les mer om hjernen hos mennesket
Hos virvelløse dyr
Hos virvelløse dyr er hjernen en større ansamling av nervevev i form av ganglier, som oftest i tilknytning til hoderegionen, «hjerneganglier». De utgjør dominerende overordnede sentra i nervesystemet og tilsvarer virveldyrenes hjerne med hensyn til funksjon. Hjernegangliene består av grupper av nerveceller, synapseområder, altså områder som tar imot informasjon fra andre celler, og nervebunter som forbinder de ulike delene.
Hos leddormer og leddyr er cerebralgangliet todelt og inneholder blant annet synssentre med nerver fra øynene og luktsentre med nerver fra palper og følehorn. Fra cerebralgangliet leder to bunter av nerver bakover og fortsetter i bukgangliekjeden.
Bløtdyr har et todelt cerebralganglion som står i forbindelse med perifere ganglier. Hos blekkspruter, som har høyt utviklet sansesystem, er cerebralgangliet svært velutviklet og fortjener betegnelsen hjerne.
Hos virveldyr
Hos virveldyr er hjernen den delen av sentralnervesystemet som ligger i skallehulen. Den omfatter hjernestammen, lillehjernen og storhjernen. Nervesystemets oppgave er å regulere kroppens funksjoner (bevegelse, blodomløp, åndedrett, fordøyelse, kjønnsfunksjoner) under en tilpasning til informasjonen om omgivelsene som strømmer inn gjennom sanseapparatet.
Utviklingen av hjernen henger sammen med fjernsansene (lukt, syn, hørsel) og samordningen av kroppens funksjoner. Hos høyere arter blir reguleringen mer og mer overtatt av storhjernen og hjernebarken, cortex, som er svært velutviklet hos mennesket.
Den nære forbindelsen mellom sanseorganene og hjernen er særlig tydelig hos primitive virveldyr. De tre hovedavsnittene, forhjernen, midthjernen og bakhjernen, mottar og bearbeider impulser fra forskjellige organer. Forhjernen er dominert av luktesansen, midthjernen av synssansen, mens bakhjernen mottar inntrykk fra hud, høre-, likevekts- og smaksorganer.
Oppover i virveldyrrekken, hos amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr, finner man igjen hovedavsnittene fra fiskehjernen, men til denne primitive reflekshjernen blir det etter hvert knyttet overordnede sentre som setter individet i stand til i stigende utstrekning å erverve og trekke fordel av erfaringer. Med utviklingen av de overordnede sentre tiltar hjernen sterkt i størrelse. Hos fisk veier hjernen mindre enn ryggmargen, hos mennesket 43 ganger så mye som ryggmargen. De forskjellige hjerneavsnittene øker raskt ulikt opp gjennom virveldyrrekken, slik at forhjernen i stigende grad preger hjernens form og størrelse.
Som matemne
Som matrett brukes særlig hjerne fra kalv eller lam. Hjerne regnes i flere land som en delikatesse, og er vitaminrik og fettholdig.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Dietrichs, Espen & Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne, 1995, isbn 82-00-41456-6, Finn boken
- Greenfield, Susan: Hjernen: en omvisning, 2004, isbn 82-8071-078-7, Finn boken