Betty Goldstein Friedan var en amerikansk feminist, forfatter og organisator. Friedan inntok en lederrolle i den amerikanske kvinnebevegelsen på 1960-tallet, og skrev klassikeren «Myten om kvinnen», som bidro til å vekke «den andre bølgen» av amerikansk feminisme.
Oppvekst og utdanning
Friedan ble født inn i en jødisk familie i Peroia i Illinois. Faren eide en gullesmedforretning, og moren jobbet som journalist før hun ble husmor. Friedan var flink på skolen og fikk studere ved kvinneuniversitetet Smith College, hvor hun også ble redaktør for studentavisen. Hun ble uteksaminert i 1942 med en grad i psykologi.
Fra 1943 jobbet hun noen år som journalist for fagbevegelsen. Etter hvert bosatte hun seg i New York, hvor hun møtte hun krigsveteran Carl Friedan, som hun giftet seg med i 1947. Paret flyttet til en New York-forstad hvor hun de neste ti år var husmor og mor til tre barn.
I 1957 ble hun bedt om å gjennomføre en undersøkelse blant sine gamle Smith-klassekamerater. Den viste at mange av kvinnene var misfornøyde med sine liv, noe som fikk henne til å sette i gang en mer omfattende undersøkelse – med detaljerte spørreskjema, intervjuer av flere hundre kvinner og diskusjon av resultatene med psykologer og studenter.
Myten om kvinnen
Friedman samlet først stoffet til en artikkel, men ingen magasiner ville publisere den. Da bestemte hun seg for å skrive en bok, som inkluderte hennes egne erfaringer: Myten om kvinnen (The Feminine Mystique), som ble utgitt i 1963. Boken reflekterte rundt livene til gifte amerikanske husmødre som levde i materiell komfort og hadde barn, men som var utilfredse og ble plaget av det Friedman kalte «problemet uten navn»:
«Problemet har ligget begravd og fortiet i amerikanske kvinners bevissthet i mange år. En underlig uro, en fornemmelse av utilfredshet, en lengsel, har i midten av det tjuende århundre plaget kvinnene i Amerikas forente stater. Den enkelte husmor i forstedene kjempet alene med sitt problem. Mens hun redde senger eller gjorde innkjøp, mens hun trakk om møblene eller spiste sammen med barna, mens hun lå ved mannens side om natten – våget hun ikke en gang å stille seg selv det tause spørsmål – «Er dette alt?»
Friedman tok for seg myten om at alt «ekte» kvinner ønsker seg i livet er å være husmor og mor. Denne myten gjennomsyret i følge henne alle lag av det amerikanske samfunnet. Hun slo et slag for at kvinner trenger meningsfylt arbeid i likhet med menn og har det samme behov for selvrealisering. Resultatet ble et stykke kraftfull sakprosa som vant gjenklang hos leserne, ikke bare i USA, men over hele verden, spesielt hos hvite middeklassekvinner. Mange av dem ga uttrykk for å kjenne seg igjen i skildringene av ulykkelige amerikanske husmødres liv, og for at boken forandret deres liv.
Myten om kvinnen solgte over tre millioner eksemplarer verden over og er blitt stående som det katalyserende verket for feminismens «andre bølge». Men den fikk også kritikk for å ikke vise frem motforestillinger eller åpne for flere tolkninger.
Organisasjonsarbeid
I de neste årene konsentrerte Friedan seg om organisasjonsarbeid. I 1966 var hun en av grunnleggerne av amerikanske National Organization for Women (NOW), hvor hun satt som president til 1970. NOW regnes fortsatt som den mektigste lobbyorganisasjonen for kvinners rettigheter i USA. Den inspirerte også en ny kvinnebevegelse i den vestlige verden og i andre land.
Fire år senere ledet Friedan National Women's Strike for Equality – en nasjonal streik for likestilling i 1970, som var den største kvinnestreiken i USA inntil da. Over 50 000 kvinner fulgte henne i demonstrasjonenen langs New York Citys Fifth Avenue.
Sammen med blant andre Gloria Steinem grunnla hun i 1971 The National Women's Political Caucus (NWPC), en partipolitisk uavhengig grasrotorganisasjon som jobber for å fremme kvinners deltagelse i det politiske liv.
Friedan organiserte også den internasjonale feministkongressen i 1973, og deltok i etableringen av First Women's Bank samme år. I 1977 redigerte hun en artikkelsamling om den amerikanske kvinnebevegelsen, It Changed My Life. I 1981 utgav hun The Second Stage, som blant annet benektet påstanden om et feminismens tilbakeslag.
I The Fountain of Age (1993) skriver hun om hvordan alderdommen kan bety nye muligheter både intellektuelt og følelsesmessig, og i den selvbiografiske Life So Far (2000) forteller hun om sitt liv, både som privatperson og som sentral politisk aktør.
Friedan regnes i dag som den moderne feminismens grunnlegger. Hun døde i sitt hjem på sin 85-årsdag.
Utgivelser
- The Feminine Mystique (1963)
- It Changed My Life: Writings on the Women's Movement (1976)
- The Second Stage (1981)
- The Fountain of Age (1993)
- Beyond Gender (1997)
- Life So Far (2000)