Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 2405 tegn.

Karl 12 (portrett-tegning) (bilde)

Karl 12 (portrettmaleri) (bilde)

konge fra 1697, sønn av Karl 11 og Ulrika Eleonora. Karl fortsatte farens gottorpvennlige politikk, noe som førte til at Danmark gikk sammen med Polen og Russland og ble med i angrepskrigen mot Sverige 1700 (Den store nordiske krig). Karl tok personlig ledelsen av de svenske militære operasjoner, gjorde først en landstigning på Sjælland og tvang Danmark til å tre ut av angrepsalliansen. Han vendte seg så mot russerne, som han slo i slaget ved Narva (1700). Han angrep deretter Polen, hvor kong August i 1706 ble tvunget til å abdisere, og Polen ble i praksis en svensk vasallstat. Karls plan var nå å forsøke å tilintetgjøre den russiske hovedarmé og bane seg vei til Moskva, men felttoget endte med nederlag i slaget ved Poltava (28. juni 1709).

Karl flyktet deretter til Tyrkia, der han forsøkte å få i stand et svensk-tyrkisk forbund mot tsaren. I 1714 forsøkte han å unnsette det beleirede Stralsund, og vendte så 1715 tilbake til Sverige. Med Goertz som sin fremste medhjelper satte han i gang en intens økonomisk og militær gjenreising og var ivrig opptatt av å skaffe landet en akseptabel fred. Muligens for å dempe den ulmende misnøye med hans politikk, forsøkte han å erobre Norge. Under angrepet 1716 beleiret han Oslo, men han lyktes ikke å innta Norge. I 1718 gjorde han et nytt forsøk med en hær på totalt 40 000 mann. Under beleiringen av Fredriksten festning i Halden falt Karl 12 for en kule den 11. desember 1718 (etter datidens svenske kalender var datoen 30. november). Hvorvidt det drepende skudd kom fra festningen eller fra de svenske rekker, er fremdeles en uløst gåte og har vært gjenstand for ivrige diskusjoner i Sverige og en rik sagndannelse i Norge. Nyere forskning har avvist tanken om snikmord ut fra topografiske og ballistiske undersøkelser.

Ingen svensk konge har fått et så blandet ettermæle som Karl 12; av mange ansett som «hjältekungen», av andre hardt kritisert for en eventyrpolitikk. Som feltherre utøvde han en sterk makt over sine soldater. Hans evner som feltkommandant er nå alminnelig anerkjent, men det står strid om hans strategiske evner, bl.a. beslutningen om felttoget mot Russland.

Ved Karl 12s død mistet Sverige sin stilling som stormakt. Karl døde ugift og barnløs og ble etterfulgt av søsteren Ulrika Eleonora.