Johan Sebastian Cammermeyer, norsk prest. Han ble født i København og kom til Norge som nyutdannet teolog i 1754. Fra 1775 var han residerende kapellan til Korskirken i Bergen, inntil han i 1811 måtte gå av på grunn av blindhet. Han var en streng pietist og asket, som levde og døde totalt upåvirket av tidens moteretninger i tro og tenkning, og er ofte blitt kalt den siste pontoppidaner. Mange mente Cammermeyer stod i et særlig forhold til de høyere makter og tilkalte ham for å få manet bort onde ånder.
Gjennom sin andre hustru var han morfar til dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven.