Rennesøy var en kommune i Rogaland fylke. Den ble i 2020 en del av Stavanger kommune, etter å ha blitt slått sammen med Finnøy og Stavanger. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.
Rennesøy kommune bestod av øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. I nord ligger Rennesøy (40,7 kvadratkilometer) og like øst for denne Brimse (1,2 kvadratkilometer). Sør for disse ligger de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy (12,0 kvadratkilometer), Klosterøy (1,7 kvadratkilometer) og Fjøløy (2,1 kvadratkilometer). Lengst sør i kommunen ligger øyene Sokn (1,5 kvadratkilometer), Bru (3,0 kvadratkilometer) og vestre del av Åmøy (1,9 kvadratkilometer i Rennesøys del av øya). For øvrig bestod kommunen av 73 mindre, ubebodde øyer, holmer og skjær.
Rennesøy kommune ble opprettet da det lokale selvstyret ble innført i 1837. Fra kommunen ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område med 72 personer overført fra Finnøy. Rennesøy fikk deretter nye grenser i 1965 da Mosterøy og Rennesøy ble slått sammen igjen.
Rennesøy var omgitt av øykommunene Kvitsøy i vest og Finnøy i nord; i øst ligger Strand, og i sør Stavanger og Randaberg.
Natur
Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. På Rennesøy og Brimse består berggrunnen hovedsakelig av amfibolitt og gabbro, harde bergarter av prekambrisk opprinnelse, men sterkt omdannet i kaledonsk tid. Helt i nordvest på Rennesøy og i en stripe rundt den østlige delen finner en til dels sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, stedvis grønnskifer, omdannet i kaledonsk tid. Denne berggrunnen går igjen på den nordøstre halvdelen av Mosterøy, samt på Klosterøy og Fjøløy, likeledes på Sokn og østre del av Bru. Den sørøstre delen av Mosterøy består vesentlig av glimmergneis. På vestre del av Bru og sentralt på Åmøy er det bevart omdannete kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer.
Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 meter over havet, henholdsvis 154 meter over havet (Mastravarden på vestre del av Mosterøy) og 234 meter over havet (Hodnefjellet, kommunens høyeste punkt, sørøst på Rennesøy). Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord, men vegetasjonen er relativt sparsom i områdene som er mest utsatt for vær og vind.
Bosetning
Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy, som hadde 57 prosent av kommunens folketall i 2017 (inkludert Brimse). På de sørligste øyene, Sokn, Bru og vestre del av Åmøy, bodde i 2017 i alt 17 prosent av kommunens befolkning, på Mosterøy med Fjøløy og Klosterøy bodde 26 prosent.
Kommunen hadde fire tettsteder (innbyggertall 2016): kommunesenteret Vikevåg (962) og Østhusvik (662), begge på Rennesøy, Askje (531) på Mosterøy og Bru (265). De tre sistnevnte av disse er blitt tettsteder først etter årtusenskiftet som et resultat av den sterke boligbyggingen og befolkningsveksten etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse 1992. I alt bodde 50 prosent av kommunens folketall i tettsteder 2016, mot 88 prosent i fylket som helhet.
I tiårsperioden 2007–2017 hadde kommunen en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 3,3 prosent årlig, mot 1,6 prosent årlig i fylket som helhet i samme periode. Rennesøy hadde den sterkeste relative veksten blant fylkets kommuner i denne perioden.
Næringsliv
Av arbeidsplassene i Rennesøy kommune var 16 prosent i primærnæringene i 2016, mot 2,3 prosent i fylket som helhet. Den høye andelen i Rennesøy må sees i lys av kommunens stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på melke- og kjøttproduksjon samt grønnsakdyrking, både i veksthus og på friland. Det er også en del saue-, svine- og hønsehold. Etter Finnøy og Stavanger hadde Rennesøy ved sammenslåingen størst areal under glass i fylket; det dyrkes særlig tomater og salat.
Rennesøy hadde ved sammenslåingen en meget beskjeden andel av sine arbeidsplasser i industri, vel to prosent, 11 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Av industriens arbeidsplasser var 16 prosent i næringsmiddel- og 84 prosent i verkstedindustri.
Av de bosatte yrkesaktive i Rennesøy hadde 64 prosent arbeid utenfor kommunen i 2016, hvorav 31 prosent i Stavanger og i alt 23 prosent i de øvrige kommunene på Jæren.
Samferdsel
Rennesøy har hatt fergefri fastlandsforbindelse med Stavanger på E39 (Rennfast-forbindelsen) siden 1992. E39 fører via fergeforbindelsen Mortavika-Arsvågen (Bokn) også nordover til Haugesunshalvøya. Den tidligere kommunen har siden 2009 hatt veiforbindelse via undersjøisk tunnel med Finnøy (Finnfast; fylkesvei 519).
Rennesøy har hyppig bussforbindelse med Stavanger. Den tar rundt 30 minutter.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Rennesøy hørte til Sør-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.
Rennesøy var del av Ryfylke næringsregion sammen med Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Strand og Suldal.
Rennesøy kommune tilsvarte de to soknene Mosterøy og Rennesøy i Tungenes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Rennesøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.
Delområder og grunnkretser i Rennesøy
For statistiske formål var Rennesøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 10 grunnkretser:
- Rennesøy: Østhusvik, Vikevåg 1, Vikevåg 2, Sørbø
- Bru-Sokn-Mosterøy: Vestre Åmøy, Sokn/Bru, Askje, Vaula, Haugvaldstad, Utstein kloster
Historikk og kultur
På gården Galta lengst nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000 eller 12 500 år gammel. Funnet utgjør rundt 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).
På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4, Finn boken
- Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s., Finn boken
- Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s., Finn boken