CO2-avgift, avgift på utslipp av karbondioksid (CO2). Siden det er kostbart å måle utslipp av CO2 direkte, blir avgiften vanligvis ilagt fossile brensler som kull, olje og gass basert på hvor mye CO2 de slipper ut når de forbrennes.
Økonomer anser CO2-avgifter som en effektiv måte å redusere utslipp på, og den gir staten inntekter som kan brukes til ulike formål. CO2-avgift trekkes derfor ofte fram som et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp og begrense klimaendringer, ved siden av andre måter å prisfeste utslipp på som for eksempel kvotehandel.
CO2-avgift i Norge
Avgift til Staten som pålegges industrier som slipper ut karbondioksid (CO2). Avgiften ble innført 1991 som et økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet og var opprinnelig 60 øre per Sm3 (standard kubikkmeter) naturgass og per liter olje eller bensin. I 2020 er avgiften på 108 øre per Sm3 naturgass og 126 øre per liter bensin.
Enkelte sektorer er unntatt fra avgiften, bl.a. jordbruk, mens en del andre bransjer har redusert avgift. Fra 2003 ble det også innført avgift på import og bruk av klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK); avgiften her er på samme nivå som den ordinære CO2-avgiften målt i CO2-ekvivalenter.