Tokke er en kommune i den vestlige delen av Telemark fylke med grenser i vest mot Aust-Agder. Kommunen grenser mot kommunene Vinje i nord, Seljord og Kviteseid i øst og Fyresdal i sør. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Lårdal og Mo kommuner.
Natur
Berggrunnen er av grunnfjellsalder og består overveiende av harde kvartsitter i nord og av granitter i sør (se Telemarksuiten). Tokke omfatter en rekke forgrenede daler som ligger dypt nedskåret i fjellmassene. Vassdragene fra nordvest samles i elven Tokke, og renner ut i vestenden av Bandak. Fra Bandak (72 moh.) stiger fjellene bratt til 800–900 meters høyde på begge sider. I vest, mot grensen til Aust-Agder, når enkelte fjelltopper opp i over 1500 moh. (Kvannefjellet 1537 moh. og Urdenosi 1521 moh.).
Bosetning
Bosetningen er tradisjonelt basert på skog- og jordbruk. I 1890 bodde vel 3 500 mennesker innenfor dagens grenser. Siden har folketallet avtatt, med unntak av perioden for utbyggingen av Tokke-kraftverkene som nådde sitt høydepunkt omkring 1960. I perioden 2001-2011 ble antall innbyggere i kommunen redusert med 6,9 prosent mot en vekst på 2,2 prosent for fylket som helhet. I 2016 hadde tettstedet og administrasjonssenteret Dalen har 586 innbyggere.
Næringsliv
Tokke kommune har tradisjon med industri og eksport av brynestein helt fra viking-tiden. Kobbergruvene på Åmdals Verk var i drift fra 1500-talet og fram til andre verdskrig. Jordbruk og skogbruk har lange tradisjonar i kommunen og er fremdeles viktige næringer. Tokke er den nest største kraftkommunen i Telemark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 2886 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 88 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Tokke kraftverk (i drift fra 1961), Lio kraftverk(1969), Byrte kraftverk (1969) og Åmdal kraftverk (1953). Kraftutbyggingen har gitt gode inntekter, slik at kommunen har kunnet bygge ut et godt tjenestetilbud. I dag er kommunen en moderne industri- og jordbrukskommune med voksende reiseliv.
Samferdsel
E134 går gjennom den nordøstlige del av kommunen. Fra Høydalsmo (Ofte) tar Fv. 45 av til Dalen og videre sørvestover til Setesdal; denne inngår i den korteste veiforbindelsen Oslo–Stavanger over Suleskar, men er bare sommeråpen. Fra Åmot i Vinje går Fv. 38 til Dalen og videre sørøstover til Vrådal. Dalen er endepunkt for båtruten på Telemarkskanalen, og har betydelig turisme.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Dalen har videregående skole med flere linjer.
Tokke hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord og Vinje.
Tokke kommune tilsvarer de to soknene Eidsborg Mo/Skafså og Høydalsmo/Lårdal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Tokke til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.
Delområder og grunnkretser i Tokke
For statistiske formål er Tokke kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Byrte, Mo, Midjås, Vistad, Dalen, Eidsborg/Gøytil/Omdal, Ofte/Hovden, Kvål/Fjellet, Smørklepp/Tveiten, Håtveit, Eik, Eikland, Nordbygdi, Kyrkjebø, Åmdalsverk, Skafsåheia og Frolands- og Byrteheiane.
Historikk og kultur
Fjellbygda Eidsborg har stavkirke fra 1200-tallet, se Eidsborg stavkirke. Brynesteinbruddene (skifrig kvartsitt) ved Eidsborg har vært drevet i flere hundre år. Steinen ble kjørt på isen til Skien og skipet ut derfra. Like ved kirken ligger Vest-Telemark Museum Eidsborg. Dalen Hotel, som ble bygd i 1894 og restaurert i 1992, er en av Nord-Europas største trebygninger. Sør for Dalen var det kobberdrift i Åmdals Verk i Skafså fra 1690 til 1945. I dag er det et gruvemuseum. Lårdal bygdemuseum (friluftsmuseum) på Eidsborg er rik på folkekunst fra Vest-Telemark. Billedhuggeren Anne Grimdalen er fra Grimdalen i Skafså. Her ligger Grimdalstunet med en stor samling skulpturer. Høydalsmo kirke er fra cirka1750.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en gående svart bjørn mot en gull bakgrunn; symboliserer mot og styrke.
Navnet inneholder trolig norrønt þot, ‘brusing’, og samme navn ligger også til grunn for innsjøen Totak.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Ekstern lenke
Litteratur
- Bakken, Olav: Lårdalsoga, 1978.
- Grimdalen, Olav: Mo bygdebok: kultursoga, 1996, isbn 82-991942-0-2.
- Marvik, Steinar: Mo bygdebok: gard og ætt, 1989, 2 b., isbn 82-991942-0-2.
- Sanden, Gunnar: Vest-Telemark boki, 2004, isbn 82-996108-3-4.