Tornado, også kalt trombe, er en raskt roterende luftsøyle som kjennetegnes ved et trakt- eller snabellignende nedheng fra en kraftig bygesky. Tornadoer kan variere på andre måter, for eksempel i størrelse, farge og levetid.
En tornado er en lokal virvelvind. Den er den kraftigste av virvelvindene, som også omfatter skypumper og støvvirvler. Selve virvelen har tverrmål i størrelsesorden 100 m.
Det har vært målt vindhastigheter opp til 512 km/h i tornadoer (142 m/s), og det anslås ut fra skadevirkninger at vindhastigheten kanskje kan nå opptil 600 km/h.
Dannelse
Tornadoer dannes oftest i tilknytning til meteorologiske systemer i større skala, kaldfronter, linjebyge (squall lines) og lavtrykk, i mindre skala til spesielt kraftige bygeskyer (superceller).
Utviklingen starter ved at det i forbindelse med instabilitet og sterke oppgående luftstrømmer dannes et lokalt (mesoskala-) lavtrykk med tverrmål 20–30 km. Luft som suges inn mot dette, og som fra før har en syklonisk sirkulasjon (med lavtrykket til venstre på nordhalvkulen), kan få en meget sterk sirkulerende hastighet etter som avstanden til rotasjonssenteret minker. Tornadoenes forflytningshastighet faller nær sammen med «moderskyens» bevegelse og blir ikke særlig stor, 40–50 km/h er typisk hastighet, unntaksvis opp i 100 km/h.
Forekomst
Tornadoer forekommer over landområder i subtropene og på midlere breddegrader. Over den sentrale del av USA, der varm og fuktig luft fra Mexicogolfen ofte støter mot kald luft fra nordvest, opptrer mange og kraftige tornadoer. De aller fleste opptrer om ettermiddagen og tidlig på kvelden i månedene mars–juli. I Europa brukes oftest betegnelsen trombe på kraftige virvelvinder, men trombene er ofte ikke like sterke som tornadoene i USA. I Norge forekommer virvelvinder oftest på kysten av Sør-Norge og i lavlandsstrøk østafjells.
Følger
Sett utfra lokal virkning er tornadoen det mest ødeleggende atmosfæriske fenomenet. De store skadene skyldes de kraftige vindene inne i en tornado. Det totale antall registrerte tornado-ofre i USA er om lag 10 000; det årlige antall er sterkt redusert den senere tid pga. radarovervåkning, effektive varslingssystemer og tornadosikre tilfluktsrom.
De norske trombene er vanligvis ikke svært sterke, i sporadiske tilfeller opptrer kategori-F2-tornadoer. Det har blant annet forekommet at store trær har blitt knekket.
Klassifikasjon
Tornadoer klassifiseres etter styrken i henhold til den såkalte Fujita–Pearson-skalaen i kategorier fra 0 (svakest) til 6 (sterkest).
Fujita–pearson-skalaen
| Klasse | Intensitet (eng.) | Vindhastighet (km/h) | Vindhastighet (m/s) | Ødeleggelse |
|---|---|---|---|---|
| F0 | Gale tornado | 64–116 | 18–32 | En del greinbrekk og rotvelter. Veiskilt blåser ned. |
| F1 | Moderate tornado | 117–180 | 33–50 | Takstein og takbelegg blåses av, campingvogner og løst fundamenterte bygninger blåser over ende, biler i fart blåses av veien. |
| F2 | Significant tornado | 181–253 | 51–70 | Betydelige skader. Tak blåses av fra trehus, campingvogner ødelegges, store trær knekker eller rykkes opp med roten, lette objekter omgjøres til farlig prosjektiler, kassebiler velter. |
| F3 | Severe tornado | 254–332 | 71–92 | Tak og vegger rykkes ut av godt konstruerte bygninger, de fleste trær rykkes opp med roten, tog velter. |
| F4 | Devastating tornado | 333–419 | 93–116 | Godt konstruerte hus blåser over ende, konstruksjoner med svak fundamentering blåser av gårde, biler kastes rundt i luften, store flygende gjenstander utgjør stor fare for omgivelsene. |
| F5 | Incredible tornado | 420–512 | 117–142 | Store trehus løftes og transporteres en betydelig avstand før de slås i stykker, biler flyr 100 m, barken flærres av trær, stål og betongkonstruksjoner blir ødelagt. |
| F6 | Inconceivable tornado | 513–610 | 143–169 | Vil neppe forekomme, med mulig unntak for små deler av en F4–F5-tornado. Det er da så store sekundærskader på grunn av F4–F5 at rene F6-skader ikke kan identifiseres. |