Makrobiotikk er et taoistisk inspirert system for kosthold, helse og livsstil. Den moderne makrobiotikken ble lansert av japaneren George Ohsawa (1893-1966) på begynnelsen av 1900-tallet.
Makrobiotikk bygger på et holistisk syn på mennesket og verden. Ohsawa mente at individets helse og velvære var tett forbundet med samfunnet og naturen. Makrobiotikk, bredt definert, søker derfor å fremme en livsstil i samklang med naturen.
I praksis er det det makrobiotiske kostholdet som har fått mest oppmerksomhet. Ifølge makrobiotikkens prinsipper bør maten avspeile den kosmiske orden, balansen mellom yin og yang, og særlig inkludere ubehandlet korn og frø, som er plantens siste og edleste stadium. Eksempler på yin-mat er havre, soyabønner, poteter, kamille. Eksempler på yang-mat er bygg, linser, kål, gulrot og timian. Sukker, kaffe og animalsk føde som melk, ost, fisk og kjøtt bør helst unngås. Makrobiotikken foreskriver også visse regler for hvordan maten skal tilberedes og spises. Naturlige tilberedelsesmetoder er å foretrekke, og måltidene bør helst inntas sammen med andre på faste tidspunkter.
Et viktig prinsipp i makrobiotikken er at reglene må tilpasses lokale forhold og individuelle forutsetninger. Eksempelvis la Ohsawa vekt på at kostholdet skulle inkludere lokale råvarer. Det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad ulike personer praktiserer makrobiotikk. For noen er makrobiotikk en livsstil. For andre er makrobiotikk et kosthold som kan tolkes mer eller mindre strengt.