Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Mari Paus 29. oktober 2019. Artikkelen endret 27 tegn fra forrige versjon.

Romobservatoriet SOHO (Solar and Heliographic Observatory) er utstyrt med en rekke høyt spesialiserte instrumenter for observasjoner av Solen. Det er bygget av ESA og NASA.

Norske forskere og norsk industri deltok aktivt i utviklingen og byggingen av ett av instrumentene om bord; Coronal Diagnostic Spectrometer, CDS, som foretar spektroskopiske observasjoner av Solens korona og overgangssonen.

SOHO ble skutt opp fra Cape Canaveral 2. desember 1995 og var forventet å være operativt i tre år. Det mangesidige observatoriet ble meget vellykket og den operative perioden er blitt forlenget flere ganger. Senest i 2019 ble det vedtatt at de SOHOs instrumenter som fremdeles er velfungerende, skal være operative ut 2021.

SOHO er plassert i et unikt punkt på linjen mellom Jorden og Solen som kalles L1 (Larangepunkt 1) hvor omløpstiden rundt begge disse to blir 1 år. Fra den posisjonen kan SOHO observere Solen kontinuerlig.

Under en rutinemanøver 25. juni 1998 mistet man styringen av romfartøyet som det tok 3 måneder å gjenopprette. Samtlige instrumenter om bord kom uskadet fra uhellet.

SOHO inneholder 12 forskjellige instrumenter som tilsammen har bidratt med fundamental ny viten og innsikt om Solens anatomi. Instrumentene dekker et stort spenn i temperatur fra omkring 10 000 til 2.5 millioner grader. Sammenhengende, koordinerte observasjoner med ulikt spesialiserte instrumenter om bord registrerer massestrømmer og magnetiske felter på Solens overflate og atmosfære. Massestrømmene styrer i betydelig grad fordeling av Solens magnetiske felter. Magnetfeltene utsettes dermed også for destabiliserende forandringer som hyppig fører til eksplosive utbrudd av stråling og masse. Flere instrumenter er viet detaljerte registreringer av solvind, solare masseutbrudd (Coronal Mass Ejections), samt høyenergi partikkelstrømmer fra Solen og fra vår galakse. SOHO varsler med stor presisjon solstormer på vei mot Jorden som gjør det mulig å begrense påfølgende skader på teknologiske installasjoner på bakken og i rommet. SOHO bidrar til kunnskap om forhold som påvirker klimaet på Jorden.

I årene mellom 2010 og 2014 ble 5 av instrumentene om bord koblet ut og erstattet med nyere, komplementære instrumenter på andre rombaserte plattformer. Ett blant disse fem instrumentene; Extreme Ultraviolet Imaging Telescope (EIT), tar fortsatt to bilder av solskiven hver dag.

I 2018 hadde SOHO bidratt med kontinuerlige, viktige observasjoner av Solen gjennom to hele solsykler.

Large Angle and Spectrometric Coronograph (LASCO) instrumentet på SOHO blir også benyttet til registrering og kartlegging av kometer. Per 2015 var over 3000 nye kometer oppdaget. Over 70 % av disse er funnet av amatører som følger med på SOHO-bildene, siden disse til enhver tid legges ut på Internett. SOHO-teamet ble i 2003 tildelt den prestisjetunge prisen, The Academy Laurels, for Team Achievements fra The International Academy of Astronautics.