Økonomi og næringsliv i Montenegro – Store norske leksikon

Podgorica er Montenegros administrative, økonomiske og kulturelle sentrum.

Podgorica

Av Ukjent fotograf.

Lisens:

Bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde 7,53 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2023, da BNP økte med 6,3 prosent. I tiårsperioden 2013–2023 var økningen på 68,5 prosent. Av de fem nabolandene har Kroatia en høyere BNP per innbygger, men de fire andre nabolandene Serbia, Bosnia-Hercegovina, Albania og Kosovo har en lavere BNP per innbygger enn Montenegro (2023).

Inflasjonen er 8,6 prosent, mens 15,3 prosent er registrert som arbeidsledige (2023). 20,3 prosent lever under fattigdomsgrensen (2021).

Jordbruk og skogbruk

Jordbruket som bidrar med 5,5 prosent av landets BNP (2023), er i stor grad nær kysten. Her gjør middelhavsklimaet det mulig å dyrke oliven, sitrusfrukter, druer og ris. Åkerbruket er konsentrert til daler og poljer, til dels med kunstig vanning. På Zetasletta, nord for Skutarisjøen, dyrkes mais, poteter, kål, hvete, tobakk, frukt og vindruer. I høylandet er det husdyrhold av geiter, kveg og sauer.

Bergverk og energi

Mratinje vannkraftverk i Plužine.

Mratinje dam

Av Vitalii Lytvynov.

Lisens: CC BY SA 3.0

Det brytes blant annet lignitt og bauxitt.

Energi

Energiforbruket har endret seg lite de siste tretti årene. I 2022 var forbruket av primærenergi 44,2 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 71 gigajoule (GJ). 71 prosent av forbruket er basert på bruk av de fossile energikildene kull og petroleum. Landet er selvforsynt med kull i form av brunkull, men alle petroleumsproduktene må importeres. Andelen fornybare energikilder er 29 prosent. De viktigste fornybare energikildene er vannfallsenergi og bioenergi.

Produksjon av elektrisk energi skjer i form av vannkraft og kullkraft, etter 2017 også med et mindre bidrag fra vindkraft. I 2022 var kraftproduksjonen 3,3 TWh der kraft fra fornybar energi utgjorde 56 prosent. Nær halvparten av kraftproduksjonen skjer i vannkraftverk, som er avhengig av variable vanntilsig. Det har ført til at årlig kraftproduksjon svinger mellom 2,5 og 4 terawattimer (TWh). I år med lite vanntilsig blir noe av etterspørselen dekket gjennom import. Elektrisitetsforbruket per innbygger er rundt 5 000 kWh.

Industri

Industrien bidrar med 12,5 prosent av landets BNP (2023). Viktige industriprodukter er aluminium, kobbermalm, jern, stål, tekstiler og bomullsgarn.

Turisme

Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) besøkte 2,0 millioner utenlandske turister Montenegro i 2022. Viktigste turistby er Kotor, som er Montenegros eldste by. Kotor ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste. I Kotor og Bar har havnene egne terminaler for cuiseskip. Mange utenlandske aktører har investert i turistnæringen i Montenegro.

Samferdsel

Veinettet er forholdsvis godt utbygd og er på 9825 kilometer (2022). Det finnes 250 kilometer jernbane (2017). Det er togforbindelse mellom Bar og hovedstaden Podgorica.

Utenrikshandel

Montenegros eksport var i 2023 på 3,767 milliarder USD, mens importen beløp seg til 5,155 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen med utlandet på nesten 1,4 milliarder USD.

De fem viktigste eksportmarkedene er (2022): Sør-Korea (24 prosent), Serbia (12 prosent), Italia og Sveits (begge 9 prosent) og Bosnia-Hercegovina (7 prosent). Viktige eksportprodukter er kobbermalm, aluminium og medisiner.

De fem viktigste markedene for Serbias import (2022) er: Serbia (24 prosent), og Kina og Italia (begge 8 prosent), samt Kroatia og Hellas (begge 7 prosent). Viktige importprodukter er raffinert petroleum, biler og klesplagg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Montenegros geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør