Édith Piaf

Édith Piaf var en fransk sanger og kabaretkunstner. Etter fødselen ble hun forlatt av sine foreldre og tilbrakte deler av barndommen på sin farmors bordell i Normandie. Hun livnærte seg blant annet som gatesanger i Paris og ble oppdaget i 1935. Året etter skiftet hun navn fra Édith Gassion til Édith Piaf (Piaf er parisisk slang for spurv).

Med sin særpregede stemme og intense scenepersonlighet vant hun etter hvert en enorm popularitet både i Europa og USA, og en lang rekke av innspillingene hennes regnes som klassikere, blant annet La vie en rose (1946), Non, je ne regrette rien (1960), Milord (1959) og Les trois cloches (1946, med Les Compagnons de la Chanson). Piaf regnes som en av de største sangerne innen chanson-tradisjonen.

Etter 1945 hjalp Piaf også fram flere nye talenter, blant annet Yves Montand, Georges Moustaki, Gilbert Bécaud og Charles Aznavour, og hun medvirket i teaterstykker, operetter og filmer. Selvbiografien Au bal de ma chance ble utgitt i 1958. Hun døde av leverkreft i 1963, bare 47 år gammel, etter å ha levd et tøft liv. Begravelsesseremonien i Paris samlet over 100 000 sørgende.

Siden 1980 har det vært satt opp en rekke norske teaterforestillinger som har omhandlet Piafs liv og musikk. Hun er blitt spilt av blant annet Britt Langlie, Hilde Gjermundsen Broch og Britt-Synnøve Johansen.