transkutan elektrisk nervestimulering

Når små nervetråder og reseptorer for berøring i huden aktiveres – i dette tilfellet av elektrisk strøm – ledes impulser inn til ryggmargens bakhorn, hvor impulsledning og overføring fra nabonerver som leder smerte dempes. Smertelindring kan oppleves i hudområdet som stimuleres, men også fra andre områder utenpå og inne i kroppen som har nerveledning for smerte inn til samme nivå i ryggmargen.

På forsøksdyr har man målt en økning i signalstoffene GABA, glysin og kropps-eget morfin (endorfin) lokalt i ryggmargens bakhorn når man stimulerer med TENS. Man mener økning i nivå av disse signalstoffene demper aktivitet og overføring i ryggmargen. Effekten på smerte kommer raskt etter at man har skrudd på TENS, men vil i liten grad vedvare etter at strømmen skrus av.

Kliniske forsøk har vist at TENS har en dokumentert, men oftest begrenset effekt, på en rekke akutte og kroniske smertetilstander. Metoden kan tilbys som et tillegg til annen behandling for de fleste smertefulle tilstander, spesielt fordi den er rimelig og har en gunstig sikkerhetsprofil sammenlignet med langtidsmedisinering.

Noen eksempler er:

• akutt smerte
• smerte etter operasjoner
• nevropatisk smerte
• fantomsmerte
• leddsmerter
• artrosesmerter
• fødselssmerter
• hodepine
• ansiktssmerter
• fibromyalgismerter

Effekten varierer betydelig fra person til person. Grunner til å benytte TENS er tilstedeværelse av smerte, mens smertetype og medisinske diagnoser har mindre betydning for mulig effekt.

Det er også vist at TENS kan ha effekt på lokaliserte skjelvinger (tremor) og enkelte typer av urinblæreforstyrrelser.

TENS gis fra er et bærbart, batteridrevet apparat som etter veiledning kan brukes av pasienten selv hjemme. Apparatet kobles til selvklebende elektroder, som plasseres i eller rundt smertefullt område.

TENS kan brukes når pasienten opplever smerte, kontinuerlig eller etter behov, i hvile og under aktivitet.

Et TENS-apparat leverer vanligvis vekselstrøm med høy frekvens (over 50 Hz) av svake elektriske støt (mA). Pasienten bør selv variere styrken, slik at hen tydelig føler strøm uten å ha ubehag eller muskelkontraksjoner. Vanligvis vil det utvikle seg toleranse etter noen minutter, slik at det er behov for å justere opp styrken. TENS-apparatene har også muligheter for å justere frekvensen og varigheten (i mikrosekunder) av det enkelte elektriske støtet. Hvis redusert effekt utvikler seg ytterligere over tid, anbefales endring av stimuleringsinnstillingene eller å ta en behandlingspause.

Det anbefales at man samarbeider med helsepersonell når man ønsker å ta TENS i bruk for å få optimal tilpasning. Utstyret er tilgjengelig gjennom flere kilder, uten forskrivning fra legespesialist. I Norge kan man få refusjon for utgifter til TENS etter søknad til lokale behandlingshjelpemiddel sentraler.

Utover eventuell irritasjon eller kløe i huden fra selve elektrodene ved bruk over tid, har metoden lite bivirkninger. Imidlertid skal metoden ikke brukes hos pasienter som har pacemakere eller implanterte hjertestartere. TENS må ikke brukes på forsiden av halsen over halspulsårene. Det anbefales også varsomhet ved bruk hos gravide under første trimester og over gravid livmor.

Det er beskrevet allerede i romertiden at berøring av elektrisk fisk kunne virke smertelindrende. Det er også beskrevet flere forsøk på bruk av elektrisk strøm mot smerte fra 1500-tallet og oppover. Det første moderne TNS-apparatet ble patentert i USA i 1974, som et resultat av utprøving med strøm mot huden, i forkant av at man skulle implantere elektroder direkte inn mot ryggmargen (epidural ryggmargstimulering). Mange pasienter hadde såpass god smertelindrende effekt av strøm mot huden at man droppet å sette inn elektroder, og i stedet utviklet TENS-apparater.

• alternativ behandling
• kunnskapsbasert medisin

• Johnson, Mark (2021). Resolving long-standing uncertainty about the clinical efficacy of transcutaneous electrical nerve stimulation (Tens) to relieve pain: A comprehensive review of factors influencing outcome. Medicina (Kaunas), 57(4), 378. https://doi.org/10.3390/medicina57040378
• Vinderma, Dimitriy (2024). The impact of Transcutaneous Electrical Stimulation (TENS) on Acute Pain and Other Postoperative outcomes: A systematic review with Meta-Analyses. J Clin Med 2024;13(2):427.