Svangerskapsomsorgen er en forebyggende helsetjeneste for å sikre at moren og barnet best mulig ivaretas gjennom graviditeten og fødselen.
I Norge har alle gravide rett til ni gratis svangerskapskontroller hos jordmor på helsestasjon og/eller hos sin fastlege. Helsedirektoratet har utgitt retningslinjer for svangerskapsomsorgen.
Den første svangerskapskontrollen bør avtales så snart man vet at man er gravid. Ved kontrollen gis det råd om levevaner og forholdsregler. Det er blant annet viktig å ta folattilskudd for å unngå misdannelser i ryggmargen. Det gis også informasjon om svangerskapsomsorgen i kommunen og trygderettigheter. Screeningtester for røde hunder, hiv, syfilis og eventuelt hepatitt tilbys.
Det tas blodprøver til blodtype (inkludert Rhesus-systemet) samt hemoglobin. Kvinnen veies og måles. Det måles blodtrykk, og urinen undersøkes for protein og bakterier. Kvinnen orienteres også om tilbudet om ultralydundersøkelser.
Ultralydundersøkelsene er frivillige. Den første er i uke 11 til 13. Den andre er i uke 17 til 19. Hensikten med disse undersøkelsene er å fastslå termin og antall fostre. Man kan også se på morkakens plassering. Fosterets anatomi blir undersøkt for å oppdage eventuelle avvik fra det normale. Man kan ikke oppdage alle avvik hos et foster med ultralydundersøkelse.
Disse rutinemessige ultralydundersøkelsene er ikke det samme som fosterdiagnostikk, som tilbys gravide i risikogrupper. Dette inkluderer blant annet gravide som er 35 år eller eldre ved termin. Slik fosterdiagnostikk gjøres mellom ukene 11 og 14, og innebærer blodprøven kalt NIPT som måler foster-DNA i morens blod. Fosterets sammensetning av kromosomer undersøkes, spesielt med hensyn til trisomi 13 (Pataus syndrom), 18 (Edwards syndrom) og 21 (Downs syndrom). Gravide som ikke får tilbud om NIPT i det offentlige, kan betale for å få NIPT i godkjente private virksomheter.
Neste undersøkelse er ved uke 24. Deretter følger undersøkelser hver fjerde uke til uke 38, deretter en undersøkelse i uke 40. Ved disse kontrollene måles blodtrykk, og man undersøker om det er proteiner i urinen.
Avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren måles (symfyse-fundusmål). Noen leger og jordmødre lytter på fosterlyden, men det er unødvendig når kvinnen kjenner normalt med liv. Ved uke 40 henvises kvinnen til kontroll ved det sykehuset der fødselen skal foregå.
Programmet skiller ikke mellom første- og flergangsgravide. Det skal gis en individuell omsorg slik at kvinner med behov for mer tid og flere kontroller enn anbefalt skal få tilbud om det. Kvinnens behov og ønsker er utgangspunktet.
Ved avvik fra det normale må det lages individuelle opplegg, eventuelt henvises kvinnen til svangerskapspoliklinikken ved det sykehuset hvor hun skal føde.
Etter fødselen tilbys det en etterkontroll etter om lag seks til åtte uker (den såkalte «seksukers-kontrollen»).
Kommunene er pliktig til å gi gravide et slik tilbud i henhold til krav i helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal være gratis.
Bruk av tjenestetilbudet er frivillig, og de aller fleste benytter seg av det. Svangerskapskontroll utføres også av privatpraktiserende jordmødre, allmennpraktiserende leger og spesialister i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Svangerskapskontroll hos jordmor og lege utenfor kommunale tjenester er også gratis dersom helsepersonellet har avtale med det offentlige.
Dagens svangerskapsomsorg bygger for en stor del på Norges Offentlige Utredninger NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge og tilråding fra Verdens helseorganisasjon. Helsedirektoratet har gitt faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Disse inneholder blant annet anbefalte prosedyrer for utførelse av svangerskapskontroll.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.