stamcelle – Store medisinske leksikon

Stamcelle er en celle som kan gjennomgå selvfornyende celledeling og gi opphav til spesialiserte celler, som for eksempel en muskelcelle eller en blodcelle. Ved selvfornyende mener man at ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle, mens den andre kan bli til en spesialisert celle eller en stamcelle. Slik kan en stamcelle gi opphav til mange spesialiserte celler.

Celler som gir opphav til spesialiserte celler uten selvfornyende celledeling kalles gjerne progenitorceller. Flere typer stamceller er blitt definert ut ifra potensialet til å danne ulike typer spesialiserte celler og når og hvor i kroppen de finnes.

Når en celle går gjennom en spesialisering kalles det en differensiering.

Typer stamcelle

Stamceller blir delt inn i fire kategorier basert på grad av differeringspotensial:

En totipotent stamcelle er en stamcelle som kan bli til alle kroppens celler og vev inklusive morkake. Eksempel: en befruktet eggcelle.
En pluripotent stamcelle er en celle som kan bli til alle kroppens celler unntatt morkake. Eksempel: embryonal stamcelle.
En multipotent stamcelle er en celle som kan bli til flere relaterte celler i et vev. Eksempel: blodstamceller som blir til røde blodceller, forskjellige hvite blodceller og blodplater.
En unipotent stamcelle er en celle som bare utvikler seg til én type spesialisert celle. Eksempel: muskelstamcelle.

Når det gjelder tid og beliggenhet, skiller man mellom embryonale stamceller som finnes ved svært tidlige stadier av fosterlivet (blastocyst), og somatiske stamceller som finnes i en fullt utviklet organisme.

Embryonale stamceller

Embryonale stamceller er pluripotente. Tar man en embryonal stamcelle fra en blastocyst og setter den i en annen blastocyst, vil den ene transplanterte stamcelle kunne gi opphav til hele kroppen. Denne evnen brukes i forbindelse med fremstilling av transgene dyr, der én eller noen få embryonale stamceller med en bestemt genetisk sammensetning settes inn i en blastocyst med en annen genetisk sammensetning.

Somatiske stamceller

Somatiske stamceller er enten multipotente eller unipotente, alt etter hvilke vevstyper de gir opphav til. Somatiske stamceller finnes i enkelte av kroppens organer, slik som hud, tarm, og beinmarg, der proliferasjon og dannelse av nye celler er nødvendig gjennom hele livet for å motvirke slitasje og tap av vev.

Mange andre organer inneholder også somatiske stamceller. Disse danner en kilde for nye celler som trolig utnyttes i mindre grad fordi celletap ikke er en normal del av organfunksjon. Allikevel er det tegn på at disse stamcellene kan spille en viktig rolle. For eksempel finnes det somatiske stamceller i hjernen, og hos laverestående pattedyr og lavere virveldyrarter danner de nye nerveceller i forbindelse med læring og restitusjon etter skader. Hvorvidt somatiske stamceller som finnes i menneskehjernen gjør det samme er kontroversielt.

Stamcelleforskning

Både embryonale stamceller og somatiske stamceller hos menneske er blitt gjenstand for atskillig forskning som tar sikte på å bruke stamcellene til reparasjon av skader eller sykdom. Embryonale stamceller er i denne forbindelsen av størst interesse, fordi de er pluripotente, og fordi de kan etableres som cellelinjer med praktisk talt uendelig proliferasjonsevne. Men det finnes både etiske og tekniske problemer forbundet med bruk av embryonale stamceller. Blant annet må deres differensiering styres nøye for å unngå ukontrollert vekst og utilsiktet svulstdannelse. I tillegg er de i utgangspunktet ikke vevsforlikelige med andre enn fosteret de stammer fra, og vil kunne skape avstøtningsreaksjoner i pasienter etter transplantasjon. Derfor er somatiske stamceller hentet fra pasienten selv (autologe stamceller) betraktet som en alternativ strategi.

Autolog stamcelletransplantasjon brukes i forbindelse med sykdom i kroppens bloddannelse (beinmargssykdommer).

Embryonale og somatiske stamceller har dannet grunnlag for håp om at såkalt «regenerativ medisin», basert på erstatning av tapte eller syke celler med stamcellederiverte celler, i fremtiden vil kunne bli et viktig supplement til eksisterende behandlinger for en rekke sykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Molekylærbiologi

Maria Wilhelmsen Hoff

UiT – Norges arktiske universitet