skjedefremfall

Urinblæren og den fremre skjedeveggen holdes på plass av sterke bindevevsbånd og muskler i bekkenbunnen. Hvis bindevevsbåndene blir slakke, oppstår det skjedefremfall. Det er flere årsaker til dette.

Bindevevsbåndene kan tøyes og svekkes av fødsler. De blir også svakere med alderen. Bortfall av østrogener i menopausen kan muligens også påvirke bindevevsbåndene.

Når bindevevsbåndene er svekket, vil også økt buktrykk øke risikoen for at blæren buker seg mer inn i skjeden. Buktrykket kan økes ved for eksempel langvarig hoste, for eksempel i forbindelse med røyking, overvekt og forstoppelse.

Skjedefremfall utvikler seg som en kul som kommer frem i fremre skjedevegg. Et lite skjedefremfall gir ingen merkbare plager. Et stort skjedefremfall forårsaker en følelse av nedtrykk i underlivet, eventuelt en kul som kommer frem, noen ganger helt til skjedeåpningen.

Andre symptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, hyppig vannlating, urinlekkasje og vansker med å få tømt blæren helt. Urinlekkasjen kan være både stress- og urgeinkontinens. Hvis skjedefremfallet er svært stort, kan det være nødvendig å skyve det opp med fingrene for å få tømt blæren.

Diagnosen stilles ved en underlivsundersøkelse, der legen ser skjedefremfallet som buker seg i fremre skjedevegg. Ytterligere undersøkelser er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men det kan være nødvendig med flere undersøkelser for å utrede en eventuell urinlekkasje.

Ettersom overvekt, forstoppelse, kronisk hoste (røykehoste) er faktorer som bidrar til utvikling, vil det være forebyggende å unngå disse. Hvor mye det egentlig betyr, er det ingen gode vitenskapelige undersøkelser som viser.

Skjedefremfall som ikke gir noen plager, trenger ingen behandling. Det er fornuftig å la legen kontrollere det med visse mellomrom, for å se om det utvikler seg.

Ringpessar blir ofte brukt. Et ringpessar er en plastikkring som settes mellom toppen av skjeden og baksiden av symfysen, og som løfter fremre skjedevegg. Regelmessig kontroll sikrer at det fungerer som det skal, og at det ikke blir sår i skjedeveggen.

Det er ingen holdepunkter for at østrogenbehandling til kvinner over menopausen hjelper mot skjedefremfall. Det hjelper imidlertid hvis slimhinnen i skjeden er tynn og tørr, og dette gir plager.

Et plagsomt skjedefremfall kan opereres. Ofte opereres det sammen med livmorfremfall og kanskje rektocele, som det også ofte opptrer sammen med.

Et lite skjedefremfall som oppdages tilfeldig, behøver ikke å utvikle seg videre. Et skjedefremfall som gir plager, eller er så stort at det buler ut i skjedeåpningen, bør behandles. Vannlatingsforstyrrelsene kan føre til infeksjon i urinveiene. Hvis slimhinnen i skjeden kommer utenfor skjedeåpningen, kan det føre til sår, blødning og infeksjoner.

• fremfall
• livmorfremfall
• endetarmsfremfall