serumelektroforese

Når en blodprøve er tappet på et blodprøverør, må blodet koagulere før det kan sentrifugeres slik at blodcellene og serum skilles fra hverandre. Serum er væskedelen i blodet etter at det har koagulert. Væskedelen i blodet før koagulasjon kalles plasma.

De ulike proteinene i serum kan bestemmes ved for eksempel serumelektroforese. Proteinene isoleres og tilsettes væske. Dette kalles en proteinløsning. Som regel settes proteinløsningen på et støttemedium. Tidligere brukte man agarose, celluloseacetat eller polyakrylamid som støttemedium. Støttemediet er mettet med en vandig løsning (buffer) og proteiner er vanligvis negativt ladet i denne bufferen. Når strømmen settes på, vandrer proteinene mot den positive elektroden (anoden). Små og sterkt ladede molekyler vandrer raskt og langt, mens store og svakt ladede molekyler vandrer relativt kort.

I dag er det vanlig å benytte kapillærelektroforese hvor proteinene må vandre i en væske gjennom kapillarrør av silika. Hovedprinsippet er imidlertid det samme: Proteinene vandrer mellom en positiv og en negativ elektrode (henholdsvis katode og anode).

Proteinene er i utgangspunktet ikke synlige i gelen eller kapillarrøret. De ulike fraksjonene kan imidlertid gjøres synlige ved forskjellige fargereaksjoner, ved reaksjon med andre stoffer (antistoffer, enzymsubstrater med mer) eller på andre måter. Proteinmønsteret avleses ved hjelp av UV-lys som ved kapillarelektroforese.

Ved elektroforese deles serumproteinene opp i seks ulike hoveddeler eller fraksjoner: albumin, alfa-1- og alfa-2-globuliner, beta-1- og beta-2-globuliner og gammaglobuliner. Prealbumin er et tidligere navn på transtyretin. Det kaltes prealbumin fordi det vandrer foran albumin ved klassisk serumelektroforese.

Albuminfraksjonen består først og fremst av albumin, mens de andre fraksjonene består av mange ulike proteiner. I gammafraksjonen er det først og fremst immunglobuliner. Proteinsammensetningen i de ulike fraksjonene er i stor grad lik ved de ulike elektroforeseteknikkene, men fordeling av lipoproteiner kan variere i de ulike teknikkene.

Tolkning av elektroforesen gjøres av laboratorielege og er delvis en skjønnsmessig vurdering. Albumin utgjør mesteparten av proteinene i serum. Andre typiske proteiner som vises i et elektroforesemønster er transferrin, lipoproteiner, andre akuttfaseproteiner og polyklonale immunglobuliner. En viktig grunn til å bestille serumelektroforese, er å se etter M-komponent. M-komponent er en markør for beinmargssykdommen myelomatose.

Elektroforese kan være et viktig hjelpemiddel til å påvise og studere sykdom. Man kan også analysere proteiner fra cerebrospinalvæske og urin gjennom elektroforese.

• elektroforese
• serumproteiner
• plasmaproteiner