sentralstimulerende midler

De mest kjent substansene i denne gruppen er amfetamin, metamfetamin, metylfenidat og kokain. Kun amfetamin, metylfenidat og nært beslektede midler er registrert som legemidler i Norge. Både amfetamin og metylfenidat brukes i behandlingen av barn med hyperaktivitetssyndrom og ved narkolepsi. På grunn av fare for misbruk er det strenge regler for hvilke leger som har rekvireringsrett til disse midlene. Kokain er en svært effektivt psykostimulerende substans som ikke lenger brukes i medisinsk behandling.

Andre, mindre effektive psykostimulerende substanser er efedrin og koffein. Se også doping, dopingmidler og narkotika.

Sentralstimulerende substanser virker gjennom å øke mengden signalstoffer (nevrotransmittere) i kontaktpunktene (synapsene) mellom nerveceller i sentralnervesystemet. Dette gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og gir økt blodtrykk og puls. Inntak av sentralstimulerende midler kan også utløse angstanfall, irritabilitet, paranoiditet og hallusinasjoner.

Siden første halvdel av 2010-årene er kokain det mest brukte ulovlige, sentralstimulerende rusmiddelet i Europa. Bruk av både kokain og amfetamin er mest utbredt blant menn. Påvirkning av sentralstimulerende substanser kan føre til ulykker og vold. Det er risiko for utvikling av akutt, alvorlig sykdom, slik som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Ved gjentatt bruk er risikoen for utvikling av avhengighet høy (se rusmiddelavhengighet). Symptomer på psykose, lignende det man finner ved schizofreni, er vanlig hos mennesker som er avhengige av sentralstimulerende midler. Disse vil oftest gå tilbake når bruken avsluttes. Abstinensreaksjon ved avslutning av langvarig misbruk vil også være preget av symptomer som tretthet, angst og depresjon.

• doping
• dopingmidler
• rusmidler

• Sentralstimulerende midler i Norsk legemiddelhåndbok
• FHI – Narkotika i Norge