Restriksjonsenzymer. Prinsipp for kutting med restriksjonsenzym. Enzymene EcoRI (fra bakterien Escherichia coli), HindIII (fra bakterien Hemophilus influenzae) og PstI (fra bakterien Providencia stuartii) gir klebrige, «sticky», ender etter kutting, mens enzymet HpaI (fra bakterien Hemophilus parainfluenzae) gir butte, «blunt», ender.
Restriksjonsenzymer er enzymer som kutter i DNA-tråden på helt bestemte steder. Hvert restriksjonsenzym kjenner igjen spesifikke DNA-sekvenser og spalter DNA på dette stedet.
Restriksjonsenzymene er svært viktige redskaper i genspleising, i genetisk diagnostikk, DNA-typing og påvisning av polymorfismer.
Gjenkjenningssekvensen består for de fleste enzymer av mellom fire og åtte nukleotider (se DNA – Oppbygging), og er ofte et palindrom.
Restriksjonsenzymer finnes naturlig i bakterier og benyttes som et forsvar hos disse ved å bryte ned fremmed DNA som kan komme inn i bakterien ved for eksempel et angrep fra virus. Bakterien beskytter seg mot sitt eget restriksjonsenzym ved å modifisere sitt eget DNA slik at det ikke gjenkjennes av enzymet. Dette kan skje ved påhekting av en metylgruppe til en av basene i sekvensen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.