psykoselidelser – Store medisinske leksikon

Psykoselidelser er en sammensatt gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved psykose, som er en alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning eller en forvirringstilstand. Virkeligheten feiltolkes og personen opplever en realitetsbrist. Dette skjer fordi personen har en nedsatt eller variabel evne til å regulere sine egne tanker, følelser, sansning og atferd.

Faktaboks

Uttale: psykˈotiske lidelser
Etymologi: av psyk- og gresk -osis, ‘tilstand, sykdom’

Psykoselidelser er en sekkebetegnelse som blant annet inkluderer schizofreni, paranoide psykoser (vrangforestillingslidelser), schizoaffektive lidelser, stoffutløste psykoser og akutte og forbigående psykoser.

Årsaker

Vi vet ikke den eksakte årsaken til at noen personer får en psykoselidelse. Sannsynligvis er årsaksbildet svært sammensatt. De fleste tenker seg at de ulike psykosene best kan forklares ut fra en stress-sårbarhetsmodell. Ut fra denne tenker en seg at vi alle er født med en sårbarhet for psykotiske symptomer. Denne medfødte sårbarheten kan involvere genetikk, virusinfeksjoner i svangerskapet, fødselskomplikasjoner, næringsmangel og så videre. Opplever personen mye stress som for eksempel psykiske og fysiske belastninger, tap og separasjonsopplevelser, konflikter og krenket selvfølelse kan en tenke seg at stressbelastningen blir så stor for personen at psykotiske symptomer oppstår. Det er viktig å være oppmerksom på at vi alle opplever stress forskjellig. Det en person opplever som stress trenger ikke å innebære en stressreaksjon for en annen og omvendt.

Symptomer

Symptomene ved en psykose er ofte en blanding av så kalt positive symptomer, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, og negative symptomer, som tilbaketrekning, manglende motivasjon, og apati.

Hallusinasjoner

Hallusinasjoner innebærer å ha en sanseopplevelse uten stimulering av sanseorganet. Det kan være hørselshallusinasjoner (å høre stemmer ingen andre hører), lukthallusinasjoner (å lukte ting ingen andre kan lukte), smak (å smake ting som andre i omgivelsen ikke smaker) eller berøring (å merke ulike følelser på huden). Hørselshallusinasjoner er den hyppigste hallusinasjonen hos personer med en psykotisk lidelse.

Vrangforestillinger

En vrangforestilling er en oppfatning som ikke samsvarer med virkeligheten og som ikke deles av andre. For at det skal være en vrangforestilling må oppfatningen representere en fast overbevisning som vanskelig lar seg korrigere av andre. Den vanligste vrangforestillingen er å bli forfulgt (forfølgelsesvrangforestilling).

Negative symptomer

Det som kalles negative symptomer ved psykoselidelsene er ofte vanskeligst å behandle. Medisiner virker i liten grad på de negative symptomene. Det er også de negative symptomene som i størst grad påvirker funksjonsnivået.

En person er ikke nødvendigvis psykotisk i alle situasjoner og hele tiden. Symptomene kan variere med ulike stressbelastninger.

Behandling

Det er viktig at behandlingen er tilpasset individuelt og til den fasen av sykdommen personen befinner seg i. Behandlingen bør for de aller fleste inneholde fire elementer:

Medikamentell behandling

De aller fleste personer med en psykose vil oppleve en reduksjon i symptomene sine ved bruk av antipsykotika. Det er også viktig at personer som har hatt en psykotisk lidelse fortsetter å bruke disse medikamentene en god stund etter at de psykotiske symptomene har gitt seg. Dette for å hindre tilbakefall. Den medikamentelle behandlingen må tilpasses nøye personen som bruker den. Dette både med tanke på effekt og bivirkninger.

Samtaleterapi

De aller fleste pasienter bør tilbys en eller annen form for samtaleterapi. Det finnes i dag mange ulike samtaleterapier. Den som er best undersøkt for pasienter med en psykotisk lidelse er kognitiv atferdsterapi.

Familiearbeid

De aller fleste som får en psykotisk lidelse har nær kontakt med familien sin. En rekke studier har vist at familiearbeid er effektivt og hindrer blant annet tilbakefall, øker samarbeidet omkring behandlingen samt reduserer stress hos de pårørende.

Rehabilitering

Det er viktig at personene med en psykotisk lidelse rehabiliteres/habiliteres tilbake til sin opprinnelige funksjon. Derfor kan det være viktig med ulike tilpasninger for videre funksjon når det gjelder arbeid og studier.

Forløp

Forløpet og prognosen for personer som har fått en psykoselidelse er svært varierende og avhengig av hvilken type psykose det dreier seg om. Prognosen for akutte og forbigående psykoser er meget god. Blant personer som får diagnosen schizofreni er også prognosen svært ulik fra person til person. Schizofreni regnes som den alvorligste psykoselidelsen. Så mange som 25 til 30 prosent har kun en sykdomsepisode, litt under 20 prosent har et mer kronisk forløp. Den største gruppen (50 prosent) ligger mellom disse to ytterpunktene. Utsiktene for en positiv sykdomsutvikling øker jo tidligere man kommer til med optimal behandling.

Type psykose	Stikkord	Livstidshyppighet
Schizofreni	Hallusinasjoner, vrangforestillinger, affektmatthet, apati, desorganisering	0,5-1,0 prosent
Paranoide psykoser	Vrangforestillinger, oftest om forfølgelse	0,05–0,1 prosent
Akutte og forbigående psykoser	Oppstår plutselig, forvirring, sterk angst og uro, blandede symptomer	ukjent prosent
Schizoaffektive psykoser	Både schizofrene og depressive symptomer samtidig	Ca. 0,5 prosent
Bipolare lidelser	Periodevis ukritisk oppstemthet, vekslende med nedstemthet	1-2 prosent
Depressive psykoser	Depressive vrangforestillinger	trolig mindre enn 1 prosent
Organiske psykoser	Sekundært til hjernesykdom eller funksjonsforstyrrelse. Alle former for psykiske symptomer og adferdsforstyrrelser kan forekomme.	2 prosent
Stoff- eller alkoholbetingede psykoser	Akutteffekter eller seneffekter av stoff- og alkoholeffekt på hjernen	Ca. 2 prosent

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Psykoser, schizofreni og paranoide tilstander

Jan Ivar Røssberg

Professor i psykiatri, Universitetet i Oslo