Prevensjon, også kjent som kontrasepsjon eller antikonsepsjon, er en fellesbetegnelse for metoder til å hindre svangerskap, til tross for samleie.
Prevensjonsmetodene deles gjerne inn i to kategorier, hormonell prevensjon og hormonfrie metoder. Alle prevensjonsmidler har sine fordeler og ulemper. Det ideelle middel finnes ikke, men for de fleste vil eventuelle bivirkninger oppveie for ønsket om sikker prevensjon.
De hormonelle metodene kan deles inn i kombinasjonspreparater og gestagenpreparater. Kombinasjonspreparatene inneholder to hormoner, mens gestagenpreparatene kun inneholder gestagen.
Kombinasjonspreparater inneholder to homoner: et østrogen og en kjemisk fremstilt variant av kjønnshormonet progesteron, nemlig gestagen. Kombinasjonspreparatene omfatter p-piller, p-plaster og p-ring.
Kombinasjonspreparatene passer for de som ikke har økt risiko for blodpropp og som ønsker god kontroll på blødningene sine. Disse preparatene gir også ofte god smertelindring til de som har sterke menstruasjonssmerter. Metodene har også andre positive bieffekter og bivirkninger, se p-pille. P-pillen må man huske å ta hver dag, p-plasteret må byttes hver uke, mens p-ringen bytter man hver tredje uke.
Gestagenpreparatene inneholder kun hormonet gestagen. Gestagenpreparatene omfatter gestagen p-pille, minipille, p-stav, hormonspiral og p-sprøyte.
Gestagen p-piller og minipiller inneholder bare gestagen. Mange tror at minipiller og gestagen p-piller er det samme, men minipillen (Conludag) inneholder mye mindre hormoner enn gestagen p-pillen og må tas på akkurat samme tidspunkt hver dag. Gestagen p-pillen må tas hver dag og er omtrent like sikker mot graviditet som kombinasjons p-piller.
P-staven settes inn under huden på innsiden av overarmen og varer i tre år. Den frigir litt gestagen hver dag. P-sprøyten er et depotpreparat og må settes på nytt hver hver 12 uke. De aller fleste kan bruke p-stav, mens p-sprøyten anbefales blant annet ikke til de under 18 år.
Det finnes flere forskjellige typer hormonspiraler på markedet. De har litt ulik hormonmengde, størrelse og varighet. Den settes inn i livmoren via skjeden og varer i henholdsvis 8, 6, 5 eller 3 år. De aller fleste som har en livmor kan bruke spiral, men det er viktig at man er sikker på at man ikke er gravid når den settes inn.
LARC står for Long Acting Reversible Contraception, som betyr langtidsvirkende prevensjon på norsk. Gruppen omfatter kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Sikkerheten for disse midlene er høy, fordi muligheten for brukersvikt er så godt som eliminert. Studier viser at brukere av langtidsvirkende prevensjon er mer fornøyd enn andre prevensjonsbrukere.
Hormonfri prevensjon omfatter alle metoder for å forhindre graviditet som ikke inneholder hormoner. Den sikreste av disse metodene er kobbberspiralen, som settes inn i livmoren på samme måte som en hormonspiral. Ellers finnes kondom, pessar og mer usikre metoder som «å hoppe av i svingen» eller fruktbarhetsovervåkning.
Kobberspiralen settes inn i livmoren på samme måte som en hormonspiral, det vil si via skjeden under en gynekologisk undersøkelse. Den kan brukes av alle, men anbefales ikke for de som har store eller smertefulle menstruasjoner. Dette er fordi kobberspiralen kan gi økte blødninger og smerter hos omtrent halvparten av dem som bruker det.
Kondom passer for alle og er foreløpig det eneste prevensjonsmiddelet for personer med penis. Kondom er også det eneste prevensjonsmiddel som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner, og bør brukes når man har samleie med en ny partner.
Det finnes flere ulike metoder for å overvåke sin fertilitet: kalendermetoden, symptommetoden og temperaturmetoden. Alle disse metodene dreier seg om å finne såkalte «sikre perioder». De bygger på at man kan ha samleie uten befruktning i visse deler av menstruasjonssyklus. Hver for seg har de lav sikkerhet, men om man kombinerer dem, øker sikkerheten. Disse metodene krever mye av brukere og kan være kompliserte å lære seg.
Avbrutt samleie betyr at mannen trekker penis ut av skjeden umiddelbart før sædavgang og kalles derfor også å «hoppe av i svingen». Det krever atskillig oppmerksomhet og evne til å reagere nettopp i det riktige øyeblikket, og metoden regnes for å være svært usikker. Såkalt pre-ejakulat, det vil si væske som kan komme ut av penis i forkant av selve sædavgangen (utløsningen), kan i noen tilfeller inneholde sædceller. Likevel har metoden vært mye brukt gjennom historien.
Avholdenhet er den eneste metoden som er 100% sikker mot graviditet. Metoden har sikkert spilt en ganske stor rolle som ledd i prevensjonen, særlig før man fikk de moderne midlene.
Prevensjon har vært praktisert langt tilbake i historien, sannsynligvis siden mennesket ble klar over sammenhengen mellom samleie og befruktning. De midler og metoder som i tidens løp har blitt anvendt i preventivt øyemed, har vekslet betydelig, både hva angår teknisk utforming, pålitelighet og frihet for farlige bivirkninger. Det var først på 1900-tallet at det ble utviklet pålitelige og stort sett ufarlige prevensjonsmidler. Det helt ideelle prevensjonsmiddel, det vil si som er hundre prosent sikkert, uten bivirkninger, billig i anskaffelse og enkelt i bruk, finnes ikke, men det arbeides med å utvikle stadig bedre midler og metoder.
Adgangen til å bruke prevensjon har gjennom tidene støtt på mange hindringer. Religiøse oppfatninger, normer og holdninger har ligget hindrende i veien for en rasjonell bruk av prevensjon. Det har til og med vært forbundet med strafferettslig ansvar så vel å annonsere for som å selge preventive midler også i vårt land. Tanken om at det er ethvert individs grunnleggende rett selv å bestemme hvor mange barn det skal sette til verden, er relativt ny. Det samme gjelder myndighetenes medvirkning til veiledning og rådgivning hva angår personlig bruk av prevensjon.
Moderne prevensjon har, sammen med svangerskapsavbrudd ved uønsket graviditet, muliggjort full styring av vår fruktbarhetsevne.
I alle kulturer til alle tider er det truffet tiltak for å begrense barnetallet, for eksempel langvarig amming, avbrutt samleie, skylling av skjeden etter samleie, ulike remedier som har vært lagt inn i skjeden, og kondomer laget av dyretarmer.
De prevensjonsmidlene som brukes i dag er alle relativt nye. Kondom og pessar kom med moderne gummiteknologi på 1900-tallet. «Sikre perioder» kom med oppdagelsen av eggløsningen omtrent på samme tid. Spiraler ble laget av sølv og silke i 1920-årene. Metoden ble gjenoppdaget i slutten av 1950-årene, men spiralen ble da laget av plast. I 1970-årene kom kobberspiralen og i 1990-årene hormonspiralen. P-pillen ble utprøvd i stor skala første gang 1956, ble registrert i Norge 1963, men tillatt som prevensjonsmiddel først i 1967.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.