mellomgulvet – Store medisinske leksikon

Mellomgulvsbrokk. Figuren øverst viser mellomgulvets svake partier, hvor det har utviklet seg en brokkport. Det nederste bildet viser hvordan bukhulens innvoller kan presses opp i bukhulen gjennom disse svake partiene på grunn av buktrykket.

Diafragmabrokk.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Respirasjonsssystemet

Theresa Knott og Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Mellomgulvet er en kuppelformet muskelplate som skiller brysthulen fra bukhulen. Mellomgulvet er den viktigste pustemuskelen.

Faktaboks

Også kjent som: diafragma, diaphragma

Kuppelformen skyldes hovedsakelig at trykket er større i bukhulen enn i brysthulen. Formen skyldes også at leveren ligger like under den høyre delen. Derfor er mellomgulvet som regel litt høyere på høyre side.

Lungene ligger an mot oversiden av mellomgulvet, med brysthinnen og lungehinnen mellom. På undersiden er mellomgulvet dekket av bukhinnen. Spiserøret, hovedpulsåren (aorta) og nedre hulvene (vena cava) går gjennom åpninger i mellomgulvet.

Mellomgulvet kan rammes av mellomgulvslammelse og mellomgulvsbrokk.

Funksjon

Mellomgulvet er den viktigste pustemuskelen. Den blir innervert av mellomgulvsnerven (nervus phrenicus). Når muskelfibrene i mellomgulvet trekker seg sammen, strammes og senkes muskelkuppelen slik at den blir noe flatere. Da øker volumet i brysthulen, og trykket i brysthulen blir mindre. Dette gjør at luft suges inn i lungene ved innpust.

Når muskelstrammingen i mellomgulvet opphører, hever kuppelen seg igjen ved at trykket i bukhulen nå blir større enn i brysthulen. Luften presses ut av lungene ved utpust. Dette kan være viktig i mange sammenhenger. Også bukmuskulaturen kan bidra ved respirasjonen, for eksempel ved hoste og Valsalvas manøver.

Ved rolig pust senkes mellomgulvskuppelen omtrent to centimeter. Når man ligger, er mellomgulvet omtrent to centimeter høyere enn når man står.

Oppbygning

Mellomgulvet fyller hele den nedre åpningen av brystkassen. Det består i hovedsak av tverrstripet muskulatur. Muskelfibrene går stråleformet (radiært) fra korsryggen, de nedre ribbeinsbruskene og fra brystbeinet inn mot midten av mellomgulvet. I midten er det en avlang seneplate (centrum tendineum). Seneplaten er sammenvokst med hjerteposen på oversiden. På oversiden danner mellomgulvet også underlag for begge lungene. Undersiden av lungene er derfor konkave.

Under høyre del av mellomgulvet ligger leveren og høyre nyre, og under venstre del ligger magesekken, milten og venstre nyre.

Mellomgulvsmuskelen kan deles i tre deler: en lenderyggdel, en ribbeinsdel og en brystbeindel. I tillegg kommer seneplaten i midten.

Lenderyggdelen

Lenderyggdelen er kraftigst. Den utgår fra de øverste tre ryggvirvlene i korsryggen (L1, L2, L3) og fra en bindevevssene som dekker musculus psoas og musculus quadratus lumborum.

Inn mot midten av lenderyggdelen danner muskelfibrene en kanal (hiatus aorticus) hvor hovedpulsåren passerer gjennom fra brysthulen til bukhulen. Kanalen er kledd med et bindevevsbånd (ligamentum arcuatum) som tillater en viss bevegelse og forhindrer avklemming av aorta når mellomgulvet trekker seg sammen. Over og foran denne kanalen krysser muskelfibrene fra hver side og danner nok en åpning (hiatus oesophageus). Her går spiserøret og nervus vagus gjennom. Den sympatiske grensestrengen passerer bak, gjennom en åpning omtrent midt på lenderyggdelen.

Ribbeinsdelen

Ribbeinsdelen er det største området av mellomgulvet. Det springer ut fra innsiden av de seks til syv nederste ribbeinsbruskene, avvekslende med de taggete utspringene til bukmuskelen (musculus transversus abdominis). Muskelfibrene går radiært inn mot seneplaten. Mellom den laterale delen av lenderyggdelen og ribbeinsdelen kan det noen ganger være en spalte i muskulaturen (Bochdaleks trekant). Det er et svakt punkt hvor muskelen kan gi etter for det høyere buktrykket og forårsake mellomgulvsbrokk.

Brystbeindelen

Brystbeindelen er mellomgulvets minste og tynneste del. Den springer ut fra innsiden av brystbeinets nedre spiss (processus xiphoideus) og fra bakre del av rektusskjeden. Også her er det et muskelsvakt område, den såkalte Larreys spalte, mot grensen til ribbeinsdelen. Her passerer arteria epigastrica superior gjennom.

Seneplaten

Den sentrale seneplaten har kryssende fibre av bindevev. På dens høyre side er det en åpning (foramen venae cavae) hvor vena cava inferior passerer på sin vei opp til hjertet.

Forbindelse mellom bukhulen og brysthulen

Gjennom åpninger i mellomgulvet passerer spiserøret, store blodkar, nerver og lymfeårer mellom brysthulen og bukhulen. De tre store åpningene og deres innhold er:

Hiatus aorticus (bak, inntil ryggraden): aorta og lymfesystemets brystgang (ductus thoracicus).
Hiatus oesophageus: spiserøret, vagusnerven.
Foramen venae cavae (i seneplaten): vena cava inferior, nervus phrenicus.

Utvikling og innervasjon

Utviklingsmessig stammer mellomgulvet fra halsdelen av fosterets myotomer (3.–5. cervikale segment), og muskelen innerveres derved motorisk fra nervus phrenicus som utgår fra C_(3)4-(5) i halsnervefletningen.

Historikk

Det greske navnet på mellomgulvet var phren, som betyr 'sinn, sjel, forstand'. Dette ordet finnes igjen i navnet på mellomgulvsnerven (nervus phrenicus). Man trodde nemlig at mellomgulvet hadde kontroll over slike egenskaper. Oldtidslegene regnet muskelen som særlig viktig, siden den skilte hjertet og de «edle» organene i brystet fra leveren og innvollene for øvrig. Man diskuterte om det var hjernen eller mellomgulvet som hadde størst betydning for menneskets væremåte.

Betegnelsen 'diafragma' har fra gammelt av blitt brukt om en hvilken som helst skillevegg i kroppen. I dagens anatomiske nomenklatur brukes diafragma også om munnhulens bunn eller «gulv» (diaphragma oris), om deler av bekkenbunnen (diaphragma pelvis) samt bekkenbunnens fremre, tverrgående del (diaphragma urogenitale).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Abdominal anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo