Kroppsproporsjoner er størrelsesforholdene mellom ulike deler av kroppen. Mennesker har ikke bare forskjellig kroppshøyde, men også varierende kroppsproporsjoner. Det kan for eksempel dreie seg lemmenes lengde i forhold til kroppen eller hodets størrelse i forhold til kroppslengden. Kroppsproporsjonene endrer seg også betydelig gjennom livet.
kroppsproporsjoner
'Den Vitruviske mann', pennetegning med speilvendt skrift av universalgeniet Leonardo da Vinci fra omkring 1490. Navnet skriver seg fra den romerske arkitekten Vitruvius Pollio (født ca. 70 før vår tidsregning) som skrev en lærebok om arkitektur: De architectura. Boken ble gjenoppdaget i slutten av middelalderen og trykket i 1486. Hans syn på 'riktige' og harmoniske proporsjoner ble et ideal under renessansen og overført til menneskekroppen av kunstnerne. Tegningen, som i dag oppbevares i Venezia, er en studie i legemets proporsjoner. Ifølge Leonardo er «lengden av de utstrakte armene lik kroppshøyden; fra hakespissen til toppen av pannen og hårfestet er avstanden 1/10 av hele kroppshøyden; den åpne hånden fra håndleddet til tuppen av langfingeren det samme; hodet fra haken til toppen av issen utgjør 1/8 ...»
Med navlen som sentrum lar Leonardo figuren innta to posisjoner innenfor en sirkel og et kvadrat. Da menneskekroppen for ham representerte det perfekte forholdet mellom ånd (symbolisert ved sirkelen) og materie (symbolisert ved kvadratet), har han villet uttrykke figurens ideelle og harmoniske proporsjoner på denne måten.
Av
Leonardo da Vinci (1452-1519).
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Aldersrelaterte endringer
I barne- og ungdomsårene vokser kroppen med variabelt tempo – det kalles heterokron vekst. I perioder kan deler av kroppen, for eksempel fotstørrelsen, vokse mer enn resten og derved endre kroppens proporsjoner midlertidig. Dette er noe vi også kan observere hos mange pattedyr. Slike spesifikke proporsjonsforandringer, hvor deler av kroppen vokser med forskjellig hastighet, kalles allometri.
Den kroppsdelen som mest bidrar til varierende proporsjoner i løpet av den aldersrelaterte utviklingen, er hodet. Mens hodehøyden hos den nyfødte utgjør omtrent ¼ eller 25 prosent av kroppslengden, tilsvarer hodehøyden hos et barn på 6–7 år omtrent ⅙ av kroppslengden. Hos voksne utgjør hodehøyden bare ⅛ av kroppslengden. På samme måte øker beinas lengde, både relativt og absolutt. Derfor ligger kroppens midtpunkt omtrent i navlehøyde hos spedbarn, mens det ligger i høyde med symfysen i underlivet hos voksne.
Asymmetri
I tillegg til proporsjonsvariasjonene er kroppen ikke helt symmetrisk formet på hver side, verken på utsiden eller på innsiden. Hvis man deler kroppen loddrett, langs mediansagittalplanet, ser man at parede organe ikke alltid ligger i midten, og selv parede organer, som lungene og nyrene er ikke helt like på hver side.
Armer og bein er heller ikke like lange på hver side av kroppen. Vanligvis har høyrehendte mennesker en litt lengre høyre arm, men samtidig lengre venstre bein. Hos venstrehendte er det omvendt. Det oppstår derved en slags «kryssasymmetri» som kanskje bidrar til å bedre balansen og muskelkraften når vi går. Dette er lettere å måle på skjeletter, og anvendes ved rettsantropologiske undersøkelser.
På samme måte er hver ansiktshalvdel litt forskjellig, ofte i en slik grad at vedkommende person ville bli ugjenkjennelig dersom man fototeknisk satte sammen to like bildehalvdeler til ett ansikt.
Historiske endringer
Nå har ikke kroppsproporsjonene endret det moderne mennesket vesentlig gjennom tidene. Likevel må kroppshøyden nevnes som er en viktig faktor for kroppslige forandringer. I middelalderen var den gjennomsnittlige kroppshøyden rundt 155–165 centimeter, med store variasjoner mellom land. I dag er gjennomsnittshøyden til militære rekrutter 167,1 og 180,6 centimeter for henholdsvis kvinner og menn (2022). Mer oppsiktsvekkende er det at kroppsveksten i dag avsluttes flere år tidligere enn for eksempel på 1700-tallet.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Anatomi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.