kjempevekst – Store medisinske leksikon

Ved kjempevekst produseres for mye veksthormon. Veksthormon virker normalt på lengdeveksten hos barn ved å stimulere bruskceller i bestemte vekstsoner (epifyseskiver) i de lange rørknoklene. Aktiviteten styres direkte av veksthormon fra hypofysen og av insulinlignende vekstfaktor type 1 (IGF-1), som dannes i leveren og lokalt i det voksende vevet under veksthormonstimulasjon.

Veksthormon

Av Anne Langdalen, KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kjempevekst, også kjent som gigantisme, er unormal økt kroppsvekst som kan skyldes en godartet svulst i hypofysen. Svulsten produserer veksthormon.

Faktaboks

Også kjent som: gigantisme

Gigantisme opptrer som følge av for mye veksthormon før lengdeveksten er avsluttet, som vil si før epifyseskivene i de lange rørknoklene forbenes. Pasientene blir ofte svært høye med lange armer og bein, men de har ofte mindre karakteristiske ansiktstrekk enn ved akromegali. Tilstanden er svært sjelden, og vanligere hos gutter/ menn.

Veksthormonproduserende hypofysesvulster som oppstår etter at epifyseskivene er blitt forbenet, gir akromegali.

Les mer om akromegali

Behandling

Behandlingen er i stor grad som ved akromegali og vil i hovedsak være operasjon der man fjerner hypofysesvulsten (såkalt transsfenoidal hypofysekirurgi). Dette kan eventuelt etterfølges av strålebehandling eller behandling med somatostatinlignende medikamenter som hemmer frigjøring av veksthormon fra svulstrestene. Mediakmenter som blokkerer veksthormonreseptor kan også benyttes. Ubehandlet gir tilstanden ofte svekket syn, diabetes, hjertesykdom og redusert livslengde.

Historikk

Verdens høyeste person som er registrert gjennom tidene, Robert Wadlow (1918–1940) fra USA, led av gigantisme. Han ble 2,72 meter høy og veide 199 kilo da han døde 22 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hypofysen og hypothalamus

Anders Palmstrøm Jørgensen

Overlege i endokrinologi, ph.d., Oslo universitetssykehus