Karsykdommer er en samlebetegnelse for sykdommer i kroppens blodårer: pulsårene (arteriene) og samleårene (venene).
Størrelsen på blodårene varierer fra de helt små (kapillarer) til de største i kroppen (aorta og vena cava). Blodårene transporterer blod; arteriene inneholder oksygenrikt blod med høyt trykk fra venstre hjertehalvdel, gassutvekslingen foregår i kapillarene, og venene returnerer oksygenfattig blod med lavt trykk til hjertet.
Det er vanlig å skille mellom arterie- og venesykdommer.
Arterier kan utvikle forsnevringer og tilstoppes gradvis, eller det kan skje akutt. Aterosklerose er den vanligste årsaken, men andre mulige årsaker er blodpropper fra hjertet ved atrieflimmer eller etter hjerteinfarkt, vaskulitt, disseksjon eller thrombangitis obliterans.
Symptomer oppstår hvis forsnevringen eller tilstoppingen påvirker blodforsyningen til ett eller flere organer. Dersom det er påvirkning av blodårene til hjertet kan det gi forbigående plager som angina pectoris (hjertekrampe) eller varig skade (hjerteinfarkt). Nyresvikt kan oppstå dersom blodårene til nyrene er påvirket. Smerter i beina ved gange (claudicatio), eller sjeldnere koldbrann, kan sees ved perifer arteriell sykdom. Hvis pulsårene til hjernen er påvirket kan det gi hjerneslag.
Et aneurisme er en utvidelse på en pulsåre og skyldes en svekkelse i blodåreveggen. De fleste aneurismer utvikles ved høyere alder og forekommer hyppigere ved aneurisme hos nære slektninger. Enkelte bindevevsykdommer, som Marfans eller Ehlers-Danlos syndrom, gir økt risiko for å utvikle aneurisme i yngre alder. Et aneurisme kan utvikles i hvilken som helst pulsåre, men er vanligst forekommende i hovedpulsåren i mageregionen. Store aneurismer kan sprekke og blø. Det er vanlig å følge mindre aneurismer og behandle dem hvis de når en viss størrelse.
De to vanligste venesykdommene er åreknuter og dyp venetrombose (DVT).
Åreknuter er en svært vanlig tilstand og oppstår vanligvis uten utløsende årsak. Venene har til oppgave å returnere blod til hjertet. Det er klaffer i venene som hjelper å transportere blodet til hjertet. Hvis klaffene svikter, øker trykket i venene og de utvides. Det er de utvidete årene som kalles åreknuter. Hvis det blir uttalt lekkasje over klaffene kan det over tid gi hevelse og komplikasjoner som eksem (stasedermatitt) og leggsår. Behandling i form av kompresjonsstrømper og kirurgi har til hensikt å reversere symptomene og redusere risiko for komplikasjoner.
En blodpropp i en vene i beinet kan gi lungeemboli. Embolusen reiser med det venøse blodet, gjennom hjertet og lungearteriestammen, til lungene. Embolusen kan sette seg fast i en arterie i lungene og hindre at cellene der får blod. Denne biten av lungen kan bli ødelagt.
Det kan oppstå trombose (blodpropp) både i overfladiske og dype vener. Blodpropp i en overfladisk vene kalles tromboflebitt og er vanligvis en ufarlig, begrenset og forbigående tilstand som kun i enkelte tilfeller krever behandling. Dette i motsetning til dyp venetrombose som har høy risiko for å øke i utbredelse og kan gi blodpropp til lungene (lungeembolisme), hvor blodfortynnende medisin så godt som alltid er anbefalt.
En gjennomgått dyp venetrombose vil kunne gi økt venetrykk på grunn av avløpshinder og ødelagte veneklaffer og symptomer som hevelse, smerter og hudforandringer (eksem og leggsår). Da kalles tilstanden for posttrombotisk syndrom og behandlingen vil være rettet mot å redusere hevelsen, først og fremst ved bruk av kompresjonsstrømpe.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.