Hypofysesvulst er en hjernesvulst som går ut fra hypofysen (hjernevedhenget) på undersiden av hjernen. Det vanligste er godartede adenomer som vokser ut fra hypofysens framlapp.
Hypofyseadenomer sees spesielt hos kvinner i 30–60-årsalderen, men kan sees i alle aldersgrupper. Årsaken er vanligvis ukjent.
Ikke alle hypofysesvulster gir symptomer. Noen oppdages tilfeldig ved MR- eller CT-undersøkelse.
Symptomgivende svulster kan klinisk vise seg på to forskjellige måter: som følge av økt hormonproduksjon, og/eller som følge av trykk på omgivende strukturer. Av og til opptrer begge typene symptomer og sykdomstegn samtidig.
For det første produserer ofte svulstcellene hormoner. Pasientens symptomer og tegn kan relateres til en økt hormonutskillelse. Sykdomstegnene kan være gigantisme (kjempevekst) eller akromegali ved økt utskillelse av veksthormon, og Cushings syndrom ved økt ACTH-utskillelse. Ved økt utskillelse av prolaktin kan man se kombinasjoner av menstruasjonsforstyrrelser, melkeproduksjon (galaktoré) og infertilitet hos kvinner i fertil alder, og impotens eller tap av libido hos menn.
For det andre kan svulstene gi symptomer på grunn av sin størrelse, med trykk på omgivende strukturer (trykksymptomer). Det dreier seg oftest om synsforstyrrelser i form av uklart eller nedsatt syn, dobbeltsyn eller bortfall av deler av synsfeltet på grunn av trykk på de nærliggende synsnervene og deres krysningspunkt (chiasma). Typiske trykksymptomer er for øvrig hodepine og kvalme.
Behandlingen er kirurgisk eller medikamentell, avhengig av størrelse og hormonproduksjon. I mange tilfeller gjøres transsfenoidal hypofysekirurgi, der man får tilgang til hypofysen gjennom nesen og kilebeinshulen (sinus sphenoidalis).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.